Hopp til hovedinnholdet
Kvinne og mann følger med på grafutvikling.
En aktiv forvalter plukker ut selskaper han eller hun har tro på. SKAGEN jobber på denne måten. Gjør vi ikke det, vil vi aldri få muligheten til å gjøre det bedre enn gjennomsnittet, også kjent som indeks-forvaltning.

Både i Norge og Sverige opplever flere fondssparere at de ikke får den forvaltningen de betaler for. Betaler du for aktiv forvaltning, har forvalteren et mål om å slå referanseindeks over tid.

Et passivt forvaltet fond, kalt indeksfond, har som mål å oppnå samme avkastning som indeks minus omkostninger. Sparer du i et såkalt skapindeksfond, betyr det at du betaler avgift som om det er aktivt. Sannheten er at fondet ikke har mulighet til å slå indeksen, fordi sammensetningen er for lik.

Aktiv forvaltning er dyrere enn indeksforvaltning – da skal sparingen også resultere i bedre avkastning enn referanseindeks.

Hvordan vet du om forvaltningen av fondet du sparer i er aktivt?

En måte å måle på, er å se hvor høy aktiv andel fondet har. Aktiv andel viser hvor stor overlapping det er mellom fondets portefølje og referanseindeksen som fondet følger. Dersom et fond har identiske investeringer som referanseindeksen, er aktiv andel lik 0. Dersom ingen av selskapene fondet har investert i fins i indeksen, er aktiv andel lik 100.

Et fond med lav aktiv andel vil i realiteten investere ganske likt som markedet. Dermed er det nær umulig å slå markedet på sikt. Betaler du derfor et aktivt forvaltet fond som har lav aktiv andel, er det stor sannsynlighet for at du betaler for mye.

Se sammenligningen illustrert i bildene under. Hvis et fond har en lav aktiv andel, vil fondet ikke avvike særlig fra indeks.

Har et fond høy aktiv andel, ser innholdet i porteføljen annerledes ut.

Hvor høy må den aktive andelen faktisk være for at man kan kalle et fond aktivt? Flere mener at aksjefond med aktiv andel under 60 prosent ikke er å anse som aktive. Da er de for indeksnære, og i realiteten skapindeksfond.

Aktiv forvaltning kan derfor lønne seg

SKAGENs aksjefond er aktive fond. De har alle en aktiv andel på over 90 prosent. Tre av fire aksjefond har slått sine referanseindekser med god margin, siden oppstart. Men merk deg at fondene ikke har slått sine referanseindekser hvert år. Aktiv forvaltning har generelt møtt motbør de senere årene – både for SKAGEN og andre. I USA klarte bare 10 prosent av de aktive forvalterne å slå indeks i 2014, ifølge Denys Glushkov på Wharton Research Data Service – det laveste antallet siden målingene startet i 1989.

Så, er det verdt å investere i aktive aksjefond, eller bør man holde seg til billige indeksfond? Ifølge studier utført av analyseselskapet Morningstar spiller det en rolle hvor aktiv forvaltningen er, målt etter aktiv andel. Under 60 prosent lønner seg ikke. Jo høyere aktiv andel, desto høyere meravkastning har fondene skapt. Med andre ord kan det lønne seg å sjekke aktiv andel i fondene sine.

Les også

Fem grunner til å velge aktiv forvaltning

Indeks, aktiv, eller "ordentlig" aktiv?

5 enkle forklaringer på ord og uttrykk i aksjemarkedet

< Tilbake til bloggen

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.