I boka The Entrepreneurial State: debunking public vs. private sector myths (Anthem 2013), utfordrer Mazzucato bildet av den likegyldige, regulerende staten i motsetning til den dynamiske private sektoren. Hun bruker historiske eksempler for å vise hvordan offentlige investeringer har startet teknologiske revolusjoner.
Utforme og skape markeder
Ett eksempel er den smarteste og mest revolusjonerende gjenstanden som de fleste har i lommen – smarttelefonen. Mazzucato hevder at det som gjør eksempelvis en iPhone «smart» og revolusjonerende, nemlig internettilgang, GPS og berøringsskjerm, er blitt til på grunn av statlig finansiering. Internett og Siri ble finansiert av DARPA, det amerikanske forsvarsdepartementet. GPS'en ble finansiert av militærets NAVSTAR-program, mens berøringsskjerm (touchskjerm) ble finansiert av to offentlige bevilgninger fra CIA og NSF.
Ifølge Mazzucato spiller forskning en viktig rolle i en rekke sektorer, blant annet medisinindustrien. Ethvert legemiddel kan kategoriseres enten som revolusjonær eller et tilleggsprodukt. Det viser seg at 75 prosent av alle nye revolusjonære legemidler er finansiert av laboratorier i offentlige sektor.
Staten bidrar med mye mer enn bare å utbedre feil i markedene – den former og skaper markeder, ifølge Mazzucato. Staten finansierer ikke bare grunnforskning, som er et kollektivt gode, den finansierer også anvendt forskning. Staten kan sies å være en risikovillig investor. Dette står i motsetning til den tradisjonelle oppfatningen om at staten kun spiller en rolle i forhold til det grunnleggende, og ikke i forhold til en svært risikobetont og revolusjonær tenkning utenfor boksen.
Selvoppfyllende profeti
Alle vet at offentlige-private partnerskap er viktige, men ved å konstant fremstille staten som den nødvendige, men ofte nokså kjedelig mastodont, hindrer vi muligheten for å utvikle offentlige-private partnerskap på en dynamisk måte. Staten anses ofte å være den aktøren som legger en demper på risikotagningen, mens i eksemplene som er nevnt her er det faktisk staten som tar risikoen.
Den største konsekvensen er på den andre siden av innovasjon: Hvis staten gjør mer en bare å forbedre markedet, hvis den skaper markedet og påtar seg massiv risiko – hva er da belønningen? Problemet er at man i de enkelte land forestiller seg at det er belønning i form av skatt. Dette er dessverre ikke tilfellet, siden mange jobber forsvinner til utlandet på grunn av globaliseringen. Dessuten betaler selskapene som får massiv økonomisk støtte fra staten svært lite tilbake i form av skatt (f.eks Apple).
Mazzucatto argumenterer for at det burde være en avkastningsgenererende mekanisme som er mer direkte enn eksempelvis skatt. I Finland, Kina og Brasil opprettholder staten egenkapital i investeringene sine. For eksempel finansierte Sitra, det offentlige finansieringsorganet i Finland, Nokia. De opprettholdt egenkapitalen, tjente mange penger, og finansierte også den neste utviklingsbølgen i Nokia i Finland.
Det neste store
Hva kan vi lære av IT-revolusjonen som kan gi en pekepinn i hvordan vi bør tenke rundt det neste store paradigmeskiftet, den grønne revolusjonen? En vesentlig del av læringen er den offentlige sektorens rolle, ikke bare som aktør som leverer langsiktig finansiering til selskaper, men som leverandøren av innovasjonspolitikk som kan sikre maksimal utbredelse og bruk av ny teknologi. Hva er så læringen i forhold til den grønne bølgen? Det er kanskje ikke nok å operere med CO2-avgifter, hevder Mazzucato. Det vil også være avgjørende at staten blir involvert på både etterspørsels- og tilbudssiden.
Om Mariana Mazzucato
Mazzucato er professor i Economics of Innovation and Public Value (innovationsøkonomi og offentlig verdiskapning) og direktør for 'the Institute for Innovation and Public Purpose at University College London' (UCL). Arbeidet hennes fokuserer på innovasjonsøkonomi, finansiering og økonomisk vekst samt statens rolle i en modern kapitalistisk økonomi. Hun har vært rådgiver for politikere over hele verden om hvordan man skaper økonomisk vekst som er «smart» og inkluderende.
Mariana Mazzucato er foredragsholder på Nyttårskonferansen 10. januar i Oslo.