Målet med vårt bærekraftarbeid er enkelt: Å gi kundene våre best mulig risikojustert avkastning. Selskapene vi investerer i jobber for å levere langsiktig verdiskaping, ikke kortsiktig profitt. Miljø-, samfunns,- og selskapsstyringsspørsmål spiller en viktig rolle i våre porteføljeselskaper.
Alle selskaper har et Co2-avtrykk, alle har hundrevis eller tusenvis av ansatte og alle forvalter enorme verdier i form av kroner og øre. Dette krever solid forvaltning.
Vi må fortsette å forbedre alle sider av ESG-spørsmålet. Vi har ingen illusjoner om at våre porteføljeselskaper er utopiske og ikke har noen kontroverser rundt dette viktige temaet. Men vi er optimistiske og tror på folks evne til å bruke kreativiteten og samarbeide globalt for å utkjempe de nødvendige slagene.
Like spilleregler
Vi trenger internasjonale og lokale regler for å sikre at markedsdeltakerne får tydelige rammer og like regler å forholde seg til. Reguleringer er ikke en løsning i seg selv. Internasjonale regler tar årevis å bli enige om og ulike lands interesser forsinker ofte prosessen. Europa har tatt føringen i å utvikle en klassifisering for å definere hvilke økonomiske aktiviteter som kan kalles bærekraftige. Taksonomien som den kalles vil gi investorer klare retningsllinjer for hva som er grønt eller ikke. Forslaget har møtt en rekke hindre, blant annet gikk 10 EU-land imot å klassifisere naturgass som et "overgangsbrensel" selv om det erstatter kullkraftverk. Taksonomien vil bli godkjent og hjelpe investorer å velge, selv om sluttresultatet blir en utvannet versjon.
Kapitalmarkedene vil uansett ikke stå med hendene i lomma og vente på nye regler. Selskaper er i ferd med å utvikle og tilpasse seg ny teknologi i et halsbrekkende tempo, enten det gjelder energi, jordbruk, bygninger og infrastruktur, forbruksvarer eller tekstilindustrien. Uten bedre klima, biomangfold, ren luft og vann vet vi at fremtidige generasjoner vil lide for det. Alle spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Det er ikke bare myndigheter som presser på gjennom reguleringer, også forbrukere, regjeringer, ansatte og investorer trykker på for en endring. Og som vi har sett i noen land under pandemien kan vi utrette store ting når alle drar i samme retning.
Helhetlig tilnærming til bærekraft
I SKAGEN ser vi helhetlig på ESG. Det avgjørende for oss er at selskapene har en sterk kultur for å forbedringer og klare mål som blir fulgt opp og rapportert jevnlig og transparent. E'en i ESG (Miljø) er kritisk, men med akselererende økning i ulikheter engasjerer vi oss også i S'en (Samfunn). Vi oppmuntrer porteføljeselskapene til å innordne seg internasjonale arbeidsrettigheter og -lover, og at de skal gi rettferdige lønninger til sine ansatte.
Som forvaltere av kundenes penger er vi overbevist om at vi vil finne vinnere blant de selskaper med ambisiøse mål og som bidrar til Parisavtalen og FNs bærekraftmål. Vi er mindre bekymret for om porteføljeselskapene blir stemplet som "grønne" i dag. Vi er mer opptatt av klare forbedringer i morgen og frem mot 2030 og 2050.
Miljøkrisen er et resultat av at selskaper og mennesker har fått lov til å forurense gratis. Naturen er blitt utarmet i en slik grad at den ikke har hatt mulighet til å hente seg inn. Ikke nødvendigvis med hensikt men på grunn av manglende kunnskaper.
Forurensning kan ikke lenger være gratis, det må koste. Å betale ansatte en lønn man kan leve av er på samme måte en kostnad vi ikke kan la være å ta.
Det fins som kjent ingen gratis lunsj.