Hopp til hovedinnholdet
Portrett av en mann
Øyvind Fjell overtok forvaltningen av aksjefondet SKAGEN Vekst i juli. Han har en rekke nye tanker for hvordan han skal drive fondet fremover. Foto: SKAGEN

Da Øyvind Fjell overtok forvaltningen av aksjefondet SKAGEN Vekst sammen med Alexander Stensrud i begynnelsen av juli var det med ydmykhet og store forventninger. I dette intervjuet forteller han hvordan han har benyttet tiden etter at han tok over, og hvilke forventninger han og Alexander har for SKAGEN Vekst fremover.

- Hvilke erfaringer med det nordiske markedet bringer du med deg inn i forvaltningen av SKAGEN Vekst?

- Det er vel rett å kalle det nordiske markedet min «hjemmebane», siden jeg har jobbet i mer enn 9 år som aleneforvalter i det nordiske markedet. Det betyr at jeg kjenner markedene godt, og vet hvordan de oppfører seg i ulike børsklima, og ikke minst betyr det at jeg kjenner mange selskap veldig godt etter å ha fulgt dem gjennom mange år.

De nordiske børsene utfyller hverandre veldig bra på sektornivå, samtidig som selskapene stort sett er veldrevne og med god selskapsstyring god, noe som gjenspeiles i avkastningen man historisk har oppnådd i disse markedene – den ligger langt høyere enn de fleste andre regioner det er naturlig å sammenligne seg med. Når det er sagt er det klart at det er mye sykliske selskaper på de nordiske børsene, og det er klart at avkastningen for disse ikke er like god i alle perioder. Jeg tenker da spesielt på sektorer som råvarer (olje, skog, metaller), industri/shipping og finans.

Jeg mener at mye av nøkkelen til suksess i nordisk forvaltning ligger i Danmark, hvor man kan finne stabile og gode selskap man kan balansere mot den mer sykliske eksponeringen lenger nord. På selskapsnivå kjenner jeg mange av de danske selskapene svært godt, siden jeg har brukt mye tid på å lete etter dansk «dynamitt», og vi har vel allerede sett andelen danske aksjer stige relativt klart for SKAGEN Vekst siden jeg overtok.

- Hvilke endringer har skjedd i porteføljen siden du begynte?

- Alexander og jeg satte oss relativt tidlig ned for å bli enige om noen målsetninger for porteføljen. Én av disse var at vi ønsket å konsentrere porteføljen i enda færre selskap, og da så klart i de aksjene hvor vi ser de beste utsiktene. I skrivende stund er det 44 selskaper i porteføljen, noe som er ned fra i overkant av 50 da jeg overtok. Vi ønsker på sikt å ha mellom 30-40 selskaper til enhver tid, men gjerne i lave enden av dette intervallet.

Ser man på spesifikke endringer så har vi tatt inn to amerikanske teknologiselskaper jeg synes er veldig spennende, Broadcom og Applied Materials, som jeg synes tilfører eksponering mot noen spennende tema som cloud computing og AI (kunstig intelligens), samtidig som de er attraktivt priset. Vi har også økt eksponeringen noe mot råvareaksjer, blant annet Anglo American, Boliden og Outokumpu, der vi ser sterk inntjening i øyeblikket, samtidig som disse selskapene handler på lave multipler sammenlignet med andre sykliske selskaper som for eksempel industri. Vi har også tatt inn et selskap som Lonza, som er et sveitsisk selskap med spesialkompetanse innenfor framstilling av legemidler og kjemiske ingredienser. Dette er et stabilt og bra selskap med gode vekstutsikter og attraktiv prising, og som tilfører diversifisering og balanse i porteføljen.

Av de større posisjonene vi har i øyeblikket er det kanskje først og fremst Continental og Norwegian vi har solgt oss ut av. For Continentals del ser vi nå en periode der det skjer veldig mye i bilbransjen, noe som vil kreve store investeringer for selskapet, og vi føler derfor at pengene jobber bedre andre steder. Norwegian synes jeg har gjort det skuffende operasjonelt, med kostnader som ikke er under kontroll, og fra et risikoperspektiv valgte vi å selge oss ut. Jeg vil likevel ikke utelukke at vi kan komme til å eie det igjen på et eller annet tidspunkt. De fleste av posisjonene vi har solgt oss ut av er likevel mindre, i snitt rundt én prosent, og var ikke av avgjørende betydning for porteføljens sammensetning.

- Hvordan har det vært å tilpasse seg SKAGENs investeringsstil?

- Det mest positive er hvor mye felles tankegods jeg deler med de andre porteføljeteamene, noe som fører til fruktbare og gode diskusjoner. Det er også veldig mange posisjoner i de andre fondene som kunne sklidd rett inn i SKAGEN Vekst – det er så klart en styrke for oss i Vekst at det er 10 andre forvaltere som leter globale idéer sammen med oss.

Når det gjelder størrelsen på posisjonene avhenger det blant annet av hva vi mener risk/reward er for aksjen, hvordan den passer inn i porteføljen og underliggende likviditet i papiret. Typisk tenderer jeg til å prøve å komme meg på plass i aksjen relativt fort med en posisjon som betyr noe. Dersom jeg ser for meg at vekten til posisjonen burde være 3 prosent av porteføljen vil jeg da gjerne kjøpe rundt halvparten av denne ganske raskt, og så øke på posisjonen dersom jeg ser at den fungerer som forventet.

Dette er nok litt forskjellig fra hva SKAGEN historisk har gjort, men bruker man for lang tid på å ta plass i en aksje som allerede går bra, så går gjerne toget fra perrongen – og det er fryktelig irriterende. Ved utgang i en aksje har jeg gjerne andre alternativer jeg ønsker å investere i, eventuelt føler at det fundamentale er fullpriset, og da er det egentlig bare likviditeten i aksjen som setter begrensningene. Siden jeg stort sett foretrekker likvide selskaper betyr dette at en exit ikke trenger å ta lang tid.

Jeg føler meg relativt overbevist om at vi har et veldig godt utgangspunkt for å skape gode resultater fremover, og tror også at vi skal skape en historie rundt produktet som mange vil synes er attraktiv.

Les også

Aksjefondet SKAGEN Vekst

Med ydmykhet og store forventninger

keyboard_arrow_up

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på www.skagenfondene.no/kostnader.