Hvordan 'time' aksjemarkedet?
Joda, du kan klare å 'time' markedet. Kjøpe aksjer eller aksjefond på den desidert beste børsdagen i rufsete tider. Plukke med deg fondsandeler til sterkt rabattert pris. Det kan jo gå, og klart det er fristende å prøve! Treffer du akkurat på bunn, vil vi si du er heldig. Klarer du det gjentatte ganger over tid, hver gang det skjer noe som sender aksjekursene ned, vil vi påstå du er fullstappa med flaks. En slags fetter Anton ganger hundre.
Men hva om du prøver å time markedet, og ikke greier det? Tenk om du er litt mer lik uheldige Donald? Da risikerer du å sitte på gjerdet den dagen toget går, og aldri greie å hive deg på igjen – i påvente av at det skal ned igjen. Eller, du kjøper når alt ser rosenrødt ut, alle økonomiske indikatorer peker på fortsatt opptur – bare for å oppdage at framtidsutsiktene endres dramatisk allerede neste dag som følge av en uforutsett hendelse. Som finanskrisen. Eller en global pandemi.
Timing av aksjemarkedet - tre ulike resultat
Vi har regnet litt på det, for å se hvilket resultat du hadde hatt i dag – alt etter hvilken investeringsstrategi du hadde fulgt. Og om du hadde flaks eller uflaks med timingen.
Vi spoler tiden tilbake. Året er 1997, det er en varm augustdag, sola skinner. Den nylig overståtte fellesferien har budt på opplading og refleksjon for de tre vennene Frida, Per og Jenny. Vel tilbake i hverdagen er de alle klare for en ny start – så også når det gjelder privatøkonomien. Nå skal det spares.
Alle tre bestemmer seg for å spare 1000 kroner hver måned. De har lang tidshorisont, og er enige om at det er smart å velge aksjemarkedet for sparingen. Alle bestemmer seg for å investere i det rykende ferske globale aksjefondet SKAGEN Global – som har sin aller første dag denne syvende dagen i august.
Men Frida og Per vil ikke gå inn i aksjemarkedet nå. De tenker at de skal finne de perfekte tidspunktene å investere. Derfor velger begge å sette det månedlige beløpet på en høyrentekonto i banken, og flytte de oppsparte midlene over til aksjefondet på gunstige tidspunkt etterhvert. De starter å abonnere på økonomitidsskrifter og -aviser, sjekker tekst-TV hver eneste ettermiddag (skikkelig retro nå, jeg vet) – og følger senere med på et utall nettsider, blogger og sosiale medier-profiler. Etter hvert er det ikke rent få eksperter som villig deler sine anbefalinger om når man skal kjøpe aksjer og fond.
Så, hvordan går det med dem?
Fridas fryktelige timing
Frida er ikke spesielt heldig med timingen, for å si det forsiktig. Gjennom årene viser det seg at hun gjennomgående treffer på verst tenkelige tidspunkt: Det starter med at hun kjøper aksjefond på det høyeste nivået før dot com-boblen sprekker, og er like uheldig senere når finanskrise, eurokrise, 2015-2016-nedturen og koronapandemien og Ukraina-invasjonen inntreffer.
Men én ting skal hun ha: Hun holder fast ved sin langsiktige investeringsstrategi og selger aldri. Pengene skal hun nemlig ikke bruke på mange år enda. Og det gjør hun lurt i. Gjennom årene har hun til sammen spart opp 315.000 kroner ved sine månedlige innskudd. Dersom hun hadde latt de bli stående i banken gjennom hele perioden, ville verdien i dag være verdt 432.000 kroner. Ved å følge sin investeringsstrategi sitter hun nå i stedet igjen med 1.169.000 kroner. Ikke verst, med tanke på Fridas gjennomgående fryktelig dårlige timing.
Pers perfekte timing
Per derimot er tydeligvis født i et helt annet stjernetegn, om man tror på sånt. Han befinner seg helt på den andre enden av flaksskalaen. Hans investeringsstrategi var i utgangspunktet identisk med Frida sin. Men der hun bommet maksimalt, traff han innertier hver eneste gang. Hver gang aksjemarkedene bunnet ut og var på sitt absolutte laveste nivå, flyttet han sine oppsparte midler fra bank og over i aksjefondet. Resultatet er imponerende. Med Pers perfekte timing har de oppsparte 315.000 kronene vokst til hele 2.200.000 kroner.
Jennys jevnlige sparing
Jenny kunne ikke bry seg mindre om finansaviser og guruer, og hvordan aksjemarkedene svingte fra dag til dag. Skulle renta opp eller ned, mon tro? Og hva med oljeprisen? – Ikke peiling, sa hun, og takke meg til å ta stilling til det. Ikke slik å forstå at hun var likegyldig til det som skjedde rundt henne, hun var opptatt av både samfunnsutvikling og hendelser i verden rundt oss. Men hun hadde absolutt ingen interesse av å følge med fra dag til dag for å finne det perfekte tidspunktet å investere i aksjer og fond på.
Hva hun gjorde? Hun opprettet en spareavtale i SKAGEN Global for jevnlig sparing i aksjefond. Siden de første pengene ble satt inn 7. august 1997 har det blitt satt inn en ny tusenlapp hver eneste måned – 303 ganger tilsammen. I dag er Jennys jevnlig oppsparte fondsandeler verdt 1.992.000 kroner.
Slik 'timer' du markedet
Så ja, du kan få bedre avkastning ved å time investeringene dine. I eksempelet vårt, hvor Per traff på beste kursdag hver eneste gang, fikk han en avkastning samlet sett på 198.000 kroner mer enn hva Jenny oppnådde med sin spareavtale. Det er absolutt penger, det også. Men før du løper av gårde og tenker at du skal kopiere Pers bragder, tenk litt over hva resultatet ble for Frida. Ved maks uflaks endte hun nemlig opp med hele 822.700 kroner mindre enn Jenny. Til tross for at hun har brukt et utall timer gjennom 26 år på å finne beste tidspunkt for å kjøpe aksjefond, sitter hun igjen med et resultat som er mer enn syvhundretusen kroner dårligere enn en spareavtale fra start.
Heldigvis er det få som har så grundig uflaks som Frida. Men det er også ytterst få forunt å være så heldig som Per. Jenny, derimot, er i godt selskap. For å si det på ikke fullt så godt norsk: "Time IN the market" slår som regel "Timing the market" ned i støvlene. Og det beste av alt: En spareavtale i aksjefond er enkel og tilgjengelig for alle.
Ble du inspirert til å gjøre som Jenny? Her kan du starte spareavtale
Regneeksempelet bruker aksjefondet SKAGEN Global som utgangspunkt for sparing i aksjemarkedet, med første innskudd på 1000 kroner 7. august 1997, og med en månedlig spareavtale på 1000 kroner pr siste dato i måneden fra og med 31. august 1997 og fram til og med september 2023. Fondets referanseindeks er MSCI AC, før 1. januar 2010 var det MSCI World Index. For beregning av rente på bankkonto har vi brukt løpende tremåneders NIBOR, som er et bilde på hva et typisk høyrentetilbud i de største bankene kunne vært. Gjennomsnittlig årlig avkastning i perioden: SKAGEN Global 14,00 prosent, referanseindeks 6,80 prosent og tremåneders NIBOR (bank) 3,15 prosent.
Det er ikke tatt hensyn til inflasjon eller eventuell skatt som vil kunne påhvile produktet og/eller kunden. Den skattemessige virkningen avhenger av den enkelte kundes individuelle situasjon og kan komme til å endre seg.