Hvis du ikke har tid til å lese hele artikkelen – her er en veldig kort oppsummering:
- Det dyreste du kan gjøre, er å vente med å komme i gang med sparingen.
- Tid i markedet betyr mer enn å prøve å treffe riktig tidspunkt, og ofte mer enn hvilket aksjefond du velger.
- Å utsette sparingen kan koste mer enn mange tror.
«Jaja, jeg vet jo at jeg burde spare.»
Det er som regel ikke der det stopper.
«Jeg ordner det i morgen.»
Så blir i morgen til neste uke, neste uke til sommerferien -- og før du egentlig merker det, har det gått et år.
Eller tre. Eller fem.
De færreste av oss sitter og forsøker å treffe riktig tidspunkt i aksjemarkedet. Vi prøver ikke å være smartere enn markedet eller gjette når det skal opp eller ned. Problemet er mer grunnleggende enn som så: Mange utsetter rett og slett å komme i gang med å spare i aksjefond.
Og det høres kanskje ikke så dramatisk ut der og da. Å vente litt. Å starte den spareavtalen senere. Men når det gjelder sparing, er det nettopp dette som gjør forskjellen.
For dette handler ikke først og fremst om å finne riktig tidspunkt i markedet.
Det handler om å gi pengene nok tid i markedet, det som ofte kalles time in the market. Enkelt sagt: hvor lenge de er investert og får mulighet til å vokse gjennom avkastning og renters rente.
Vil du lese mer om dette? Her forklarer vi hvorfor tid betyr mer enn tidspunkt
Hvorfor tid i markedet betyr mer enn timing
La oss si at du bestemmer deg for å opprette en spareavtale i aksjefond og spare 1000 kroner i måneden.
Du har kanskje en lang horisont foran deg – 20, 25 eller 30 år. Og du har hørt om renters rente-effekten, dette litt abstrakte begrepet som egentlig bare betyr at pengene dine begynner å jobbe av seg selv over tid. For langsiktig sparing er det nettopp tid i markedet som gjør denne effekten sterk. Men den er helt avhengig av én ting: tid.
Ikke hvor flink du er. Ikke hvor godt du treffer. Ikke hvor mye du leser, følger med eller justerer underveis.
Bare tid.
Hva koster det å vente med sparingen?
La oss gjøre det konkret.
Vi kan kalle dem Mari og Martin.
Begge har egentlig tenkt lenge på å begynne å spare. Begge vet at det hadde vært lurt å komme i gang. Forskjellen er bare at Mari faktisk gjør det hun har sagt hun skal gjøre, og oppretter en spareavtale i aksjefond i dag. Martin tenker at han bare skal få litt bedre oversikt først – kanskje lese seg litt mer opp, kanskje vente til «det passer litt bedre».
Så går det litt tid. Og så litt til. For livet består jo også av så mye annet som skal ordnes først.
Han starter tre år senere.
Månedlig sparing i aksjefond: samme mål, ulik start
La oss si at både Mari og Martin har det samme målet: De vil spare i aksjefond i 25 år fra i dag.
Det betyr at Mari får 25 år i markedet.
Martin får bare 22.
Begge vil spare 1000 kroner i måneden. Begge får samme avkastning – la oss si 6,5 prosent årlig i snitt.
Etter 25 år kan det se omtrent slik ut:
- Mari: ca. 731.000 kroner
- Martin: ca. 573.000 kroner
Forskjellen er altså på rundt 158.000 kroner.
Men hva består forskjellen av?
Det er lett å tenke at dette først og fremst handler om at Martin har spart mindre penger. Og det er for så vidt riktig.
Mari har spart i 25 år, altså 300 måneder. Martin har spart i 22 år, altså 264 måneder. Det betyr at Mari har satt inn 36.000 kroner mer enn Martin.
Men det er ikke der den store forskjellen ligger. For hvis dette kun handlet om sparebeløpet, skulle hun kun ligget 36.000 kroner foran.
Det Martin faktisk gikk glipp av
Det betyr at 122.000 kroner av forskjellen ikke skyldes hvor mye som er spart inn, men hvor lenge pengene har vært investert.
Det handler om avkastning. Eller mer presist renters rente, altså avkastning på avkastning. Mens Martin ventet, rakk Mari ikke bare å sette inn penger – hun rakk også å få avkastning på dem. Og den avkastningen begynte igjen å gi ny avkastning. Det er dette som gjør tiden så viktig.
Når Martin først kommer i gang, starter han på null. Mari har allerede fått en snøball til å rulle. Og selv om de etter dette gjør nøyaktig det samme, måned for måned, vil Martin aldri klare å ta henne igjen.
Vil du se hvordan andre sparebeløp og tidsperioder kan slå ut? Prøv sparekalkulatoren og regn på sparingen med egne tall.
De første årene føles ikke viktige
Noe av det som gjør dette vanskelig å ta innover seg, er at de første årene ofte oppleves som de minst viktige.
Hvis vi går tilbake til Mari, så skjer det ikke så mye dramatisk de første tre årene. Hun sparer jevnlig og sitter kanskje igjen med rundt 40–50.000 kroner.
Det føles ikke som noe som kommer til å avgjøre fremtiden hennes.
Men det er nettopp disse årene som gjør forskjellen.
For det er disse pengene som får de ekstra årene med avkastning. Det er de som rekker å vokse, og det er de som danner grunnlaget for resten av utviklingen.
Renters rente-effekten er ikke noe som skjer jevnt og trutt fra dag én. Den tar fart etter hvert. Og det er den fasen Martin kommer senere inn i. Derfor betyr de ekstra årene så mye for langsiktig sparing.
«Jeg tar det igjen senere»
En vanlig tanke er at dette er noe man kan ta igjen senere. At det kanskje ikke gjør så mye om man starter litt sent, fordi man bare kan spare litt mer når man først kommer i gang. Og til en viss grad stemmer det. I dette eksempelet måtte Martin spart rundt 1.275 kroner i måneden for å ta igjen Mari, som startet tidligere med sine 1.000.
Du kan alltids spare mer penger. Men du kan ikke spare mer tid.
Den enkle konklusjonen
Det finnes mange gode råd om sparing. Velg riktige fond. Spre risiko. Tenk langsiktig. Hold hodet kaldt når markedet svinger. Alt dette er viktig.
Men det viktigste rådet av alle er også det enkleste – og kanskje det minst spektakulære:
Det er ikke timing som avgjør. Det er hvor tidlig du gir pengene dine mulighet til å begynne å jobbe. Tiden gjør den største forskjellen.
Så hvis du kjenner deg igjen i tanken «Jeg begynner i morgen», kan det være verdt å huske på at «i morgen» er litt dyrere enn du tror.
Forutsetninger for regneeksempelet
Eksempelet er basert på månedlig sparing på 1000 kroner i aksjefond, en spareperiode på 25 år og en årlig avkastning på 6,5 %. Dette er et forenklet regneeksempel for å illustrere effekten av tid i markedet og renters rente. Beregningen tar ikke hensyn til skatt, kostnader eller inflasjon, og avkastningen vil i praksis variere fra år til år og kan også være negativ.