Hopp til hovedinnholdet
5 min lesing

Er aktiv forvaltning lønnsomt?

29. mai 2015

I både Norge og Sverige opplever fondssparere at de ikke har fått den forvaltningen de har betalt for. Dette er også  omtalt i internasjonal finanspresse.

Fonddssparerne mener de har betalt for aktiv forvaltning, hvor forvalteren har som målsetting å slå en referanseindeks over tid. I stedet har de fått andeler i fond som stort sett er bygget opp likt som indeksen og dermed per definisjon ikke har mulighet til å slå indeksen. Siden aktiv forvaltning er dyrere enn indeksforvaltning hevder de at de har betalt for mye.

Høy aktiv andel

Aktiv forvaltning betyr ikke at forvalteren kjøper og selger selskaper ofte – det betyr at forvalteren har gjort egne analyser til forskjell fra den passive indeksforvalteren, som bygger opp fondet etter en fast mal (porteføljen skal etterligne børsindeksen).

Men hvordan skal fondssparerne finne ut om forvaltningen er aktiv? En måte å måle på er å se hvor høy aktiv andel  fondet har. Aktiv andel viser hvor stor overlapping det er mellom fondets portefølje og referanseindeksen som fondet følger. Dersom et fond har identiske investeringer som referanseindeksen er aktiv andel lik 0. Dersom ingen av selskapene fondet har investert i fins i indeksen er aktiv andel lik 100. Et fond med lav aktiv andel vil i realiteten investere ganske likt som markedet. Dermed er det nær umulig å slå markedet på sikt.

Virkelig aktiv forvaltning kan lønne seg

Spørsmålet mange stiller seg er om det er verdt å investere i aktive aksjefond eller om man bør holde seg til de billigere indeksfondene. Til tross for at debatten om aktive og passive aksjefond har pågått en stund er den fortsatt unyansert. Man sammenligner ofte aktiv og passiv forvaltning uten forbehold.

Ifølge studier utført av analyseselskapet Morningstar spiller det en rolle hvor aktiv forvaltningen er, målet etter aktiv andel. Jo høyere aktiv andel, desto høyere avkastning. For fond med aktiv andel på over 90 prosent har eksempelvis meravkastningen for globale aksjefond vært over 1 prosentpoeng over referanseindeksen, etter at kostnadene er trukket fra.

 

Så aktiv er SKAGEN

SKAGENs aksjefond markedsføres som aktive fond. De har alle en aktiv andel på over 90 prosent (gjelder pr nå ikke SKAGEN Focus som ble lansert 26.mai). SKAGEN Kon-Tiki har høyest aktiv andel med 96 og lavest har SKAGEN m2 på 91 prosent. Mellom disse fondene ligger SKAGEN Global og SKAGEN Vekst, begge på 94 prosent (tall per april 2015)

Over tid har den aktive forvaltningen lønt seg for SKAGENs kunder. Tre av fire aksjefond har slått sine referanseindekser med god margin, siden oppstart. Men merk deg at fondene ikke har slått sine referanseindekser hvert år. 

Motbakke

Aktiv forvaltning innebærer at fondet ikke alltid vil slå indeksen – tidvis kan fondet også prestere dårligere. Aktiv forvaltning har generelt møtt motbør de senere årene – både for SKAGEN og andre. I USA klarte bare 10 prosent av de aktive forvalterne å slå indeks i fjor, ifølge Denys Glushkov på Wharton Research Data Service – det laveste antallet siden målingene startet i 1989. En årsak til at det har vært ekstra vanskelig for aktive forvaltere er at spredningen i avkastningen har vært så liten. Mange aksjer har gått opp og svingningene har vært lave, og det har falt dårlig ut for aktive forvaltere.

Store selskaper er blitt dyrere

I lavrenteregimet som råder har stadig flere investorer søkt seg til aksjemarkedet. De har i første rekke investert i de aller mest populære selskapene, de som utgjør størst vekt i indeksen. Mange har investert i ulike typer av indeks- og ETF-fond som er blitt svært etterspurt de siste årene. Det har vært gunstig for allerede populære, store selskaper. I sin tur har dette vært en ulempe for SKAGENs aktive forvaltere. Vår investeringsfilosofi handler om å finne undervurderte, underanalyserte og upopulære selskaper med potensial for oppvurdering.

I SKAGEN Fondenes Årsrapport for 2014 konstaterte investeringsdirektør Ole Søeberg at «Loven om den finansielle tyngdekraften oppheves en periode, men i det lange løp kan den ikke oversees. En investering med høyere avkastning og solid verdiskaping vil med rentes-renteeffekten etter hvert overgå en investering med lavere avkastning.»

Det er tegn som tyder på at det er i ferd med å snu nå. Et tegn er at det høyt vurderte  amerikanske aksjemarkedet i år har hatt en svakere utvikling enn flere andre regioner i verden. Det gir håp for en aktiv forvalter som SKAGEN. 

Faktaboks: Skapindeksforvaltere

Mange mener at aksjefond med aktiv andel under 60 prosent ikke er å anse som aktive. Dersom disse fondene utgir seg for å være aktive kalles de ofte closet index funds eller skapindeksfond. Skapindeksforvaltning er vanlig i mange land.

I studien «Indexing and “Active Management International Evidence” ser noen forskere på situasjonen i en rekke land. Studien viser at skapindeksforvaltning er hyppigst i Sverige, hvor 56 prosent av fondene betegnes som skapindeksfond. I den andre enden av skalaen er USA hvor andelen skapindeksfond er kun 15 prosent. Mellom ytterpunktene finner man mange europeiske land med en andel på skapindeksfond på rundt 30 prosent eller mer.

keyboard_arrow_up

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på www.skagenfondene.no/kostnader.