Hopp til hovedinnholdet
Microsoft er i medvind blant annet etter lanseringen av Surface Pro. Foto: Bloomberg

Alle har hørt om IT-boblen som smalt våren 2000, etterfulgt av nesten tre år med fallende aksjekurser verden over. Selv om vi omtalte fenomenet «Den stille aksjeboblen» i markedsrapporten for fem år siden, er det kanskje ikke så mange som har fått med seg denne boblen. 

Dette var en boble som blåste seg opp gjennom 1990-tallet, fylt med stadig dyrere amerikanske tungvektere, såkalte «blue chips». Men som navnet tilsier, boblen smalt ikke. Luften forsvant sakte men sikkert ut gjennom 2000-tallet.

Aksjekursene ble kraftig devaluert. Investorer som var så uheldige å komme seg inn på topp i 1998/99 opplevde 12 år uten én dollar i avkasting! Selv om selskapene, sort sett, tjente gode penger i alle disse årene.

Prisen falt over 80 prosent

Ved utgangen av 1998 ble selskaper som Microsoft og Pfizer priset til over 60 ganger inntjeningen. Den gang var 10-årig amerikansk statsobligasjonsrente rundt seks prosent, mot dagens to prosent.

Etter finanskrisen fikk vi kjøpt disse nå så upopulære selskapene til under 10 ganger inntjeningen (EPS).  

Påfølgende kraftige omvurdering, og en aksjekurs som klatret opp mot kursmålet vårt, førte til at SKAGEN Global våren 2013 solgte Pfizer helt ut av porteføljen. Investorene var da villige til å betale dobbelt så mye for selskapets inntjening som da vi kjøpte oss inn.

Microsoft slår tilbake

Microsoft sitter vi fremdeles på.  Etter diverse kjøp og salg, i takt med kurssvingningene for Microsoft-aksjen, utgjorde denne posten ved utgangen av september 2,9 prosent av porteføljen til SKAGEN Global. Prisen lå da på 14 ganger neste års forventede inntjening.

Etter at Microsoft overrasket markedet med et resultat for årets tredje kvartal som lå 15 prosent over forventningene, opplevde Microsoft-aksjen et kursrally på 10 prosent. Mens investorene etter vår mening har fokusert for mye på PC’ens død, og med den melkekuen «Windows», har vi lagt større vekt på veksten i andre forretningsområder. Ikke minst innen skylagrings-virksomheten, hvor resultatet var opp 70 prosent på 12 måneders basis.

Papirtap på en halv milliard

En annen gammel amerikansk storhet, Citigroup, ble også ervervet i tiden etter finanskrisen. I likhet med andre banker ble Citigroup sett på med særdeles hatefulle investorøyne. Våren 2011 lot vi oss friste til å kjøpe oss inn i banken med et betydelig beløp.

Timingen kunne vært bedre. I løpet av ikke mange måneder hadde vi, på papiret, tapt en halv milliard kroner. Men vi stod brast ved vårt case, og økte opp ytterligere på nye historisk lave kurser. Citigroup er i dag nest største aksjepost i SKAGEN Global. Den bokførte kostprisen utgjør 1,1 milliard kroner, den urealiserte gevinsten beløper seg til 900 millioner.


Vil du følge nyheter og analyse fra SKAGEN?

keyboard_arrow_up