Hopp til hovedinnholdet
Fond chevron_right
Sparing i fond chevron_right
Rådgivning chevron_right
Kontakt oss chevron_right
Nyheter chevron_right
6 min lesing

Alexandra Morris: Har inflasjonen kommet for å bli?

Etter et år med bekymring for de økonomiske tilbakeslagene COVID kan gi, har investorer nå noe annet å bekymre seg over. Det er i hvert fall det bildet som tegnes i Bank of America's globale forvalterundersøkelse. Den siste utgaven av undersøkelsen viser at inflasjon nå anses å være den største risikoen for aksjekursene. Undersøkelsen avdekker at det forventes kraftig økende inflasjon og det høyeste prisnivået siden undersøkelsen startet i 2008:

Covid-tail-risk-graph.JPG

Det er ikke bare fondsforvaltere som er bekymret. Googlesøk etter ordet inflasjon har mer enn doblet seg de siste 12 månedene, og har økt over 30 prosent siden begynnelsen av mai[1]. Pessimistiske overskrifter i mediene og spekulasjoner bidrar også, men økende priser begynner nå å merkes i folks lommebøker. Organisasjonen for økonomisk samarbeid i Europa og Development Consumer Price Index (OECD CPI) steg 2,4 prosent i tallene for mars, opp fra 1,7 prosent en måned før[2].

Fra lave nivåer

Mye av økningen i konsumprisindeksen er drevet av høyere energipriser – i snitt 7,4 prosent for de 37 OECD-landene, men så mye som 34 prosent i Norge. Prisen på andre råvarer har skutt i været ettersom aktiviteten tar seg opp, særlig råvarer brukt i byggebransjen (for eksempel trevarer, stål, kobber og aluminium) og produksjon (eksempelvis litium og kobolt). Bloombergs Commodity Index viser at prisene er 50 prosent høyere enn for et år siden, riktignok fra lave nivåer da pandemien var på sitt mest omfattende. Dette kan tyde på at vi har ytterligere inflasjonspress foran oss, siden dette vil påvirke prisen på varer og tjenester.

Det som ennå gjenstår å se er om inflasjonen blir kortvarig, hovedsakelig drevet av oppdemmet etterspørsel under pandemien, eller om den blir mer langsiktig hvor økte prise fører til økte lønninger. Det er tegn til at dette er i ferd med å skje i USA allerede. Enkelte økonomer er bekymret for at dersom denne trenden fortsetter kan vi få tosifret inflasjon som vi hadde på 70-tallet, hvor høye oljepriser, arbeidsledighet og lav vekst forårsaket lammende stagflasjon (stagnasjon i den økonomiske veksten og høy inflasjon) for økonomier verden rundt.

Inflasjonsmålene som mange land introduserte på 90- og 2000-tallet som svar på tidligere feilslått politikk har for det meste holdt inflasjonen nede de siste årene. Hva kan tilbakekomsten av langsiktig inflasjon bety for aksjer og andre aktivaklasser bety når prisene stiger igjen?

Et historisk tilbakeblikk de siste årene viser at aksjer generelt har reagert negativt med økende priser. Fra USA så vi at aksjer var svake (men ikke nødvendigvis negative) i tidligere perioder med inflasjon, som på 70-tallet, på slutten av 80-tallet og tidlig på 2000-tallet. Tilsvarende hadde aksjer en sterk fremgang i perioder med fallende inflasjon (tidlig 80-tall, 90-tallet og fra finanskrisen til i dag). Valutaer pleier også å svekkes i tider med inflasjon og styrkes når inflasjonen faller. På den annen side beveger renter og obligasjoner seg i takt med inflasjonen, mens eiendom har historisk gjort det samme og levd opp til ryktet som en beskyttelse mot økende priser.

Obligasjoner og eiendom beveger seg typisk synkront under inflasjon, mens aksjer påvirkes negativt. NB: Skraverte perioder illustrerer styrket dollar målt etter DXY index

Bond yields and real estate-inflation.JPG

Delte meninger

Dette er naturlig nok en forenklet oppsummering som overser en rekke økonomiske, regulatoriske og politiske forhold, men det kan være fruktbart å sette dagens situasjon i en historisk sammenheng for å vurdere hva som kan skje fremover. Økonomer er ikke overraskende delt i hvorvidt dagens økende prisnivå er forbigående eller starten på en langsiktig inflasjonstrend.

Såkalte hauker mener at sentralbankene har gitt for mange stimulanser og gitt få insentiver til å spare med det lave rentenivået. Dette fører til en økt etterspørsel etter varer og tjenester som vil presse prisene oppover. På den andre siden er "duene" som mener at verden er helt annerledes enn tidligere sykluser siden den globale økonomien er mer sammenvevd, samtidig som arbeidsledigheten er høy og svakere arbeidstakerorganisasjoner i mindre grad enn før kan presse lønningene opp, til tross for økende priser. Den økonomiske veksten i verden er forventet å bli 6,0 prosent i år og 4,4 prosent i 2022[3]. Flaskehalsene i leverandørkjeden vil åpne opp og sterk økonomisk vekst betyr at vi unngår stagflasjon, fremholder duene.

Inflasjonen vil nå toppen i første kvartal, falle i andre kvartal og så øke svakt fra andre halvdel av dette året, heter det i en prognose fra OECD[4]. Dette synet støttes av det internasjonale pengefondet IMF, som forventer at prispresset vil holdes under kontroll i sin World Economic Outlook fra april[5]: "Svingningene vil trolig bli kortsiktige. Grunnleggende anslag viser at inflasjonen vil vende tilbake til sitt langsiktige gjennomsnitt når gjenværende slakk gradvis avtar og de råvaredrevne baseeffektene svinner hen".

Det er utvilsomt en del slakk i økonomien, men det kan fort bli strammet inn, som kan lede oss inn i en mer langsiktig inflasjonssyklus på investeringssiden. Renten på 10-årig amerikansk statsobligasjon har økt fra 0.9 prosent til 1,6 prosent i løpet av året. Dette kan bety at investorer forventer at de pengepolitiske tiltakene strammes til for å bremse økende priser, til tross for at den amerikanske sentralbanken mener at inflasjonen er midlertidig.

For investorer som fokuserer på verdiinvesteringer, som SKAGEN, kan forventninger om høyere inflasjon være gode nyheter. Det vil trolig få fart på rotasjonen mot verdiaksjer som gir inntjening på kort sikt, fremfor vekstaksjer som lover kontantstrømmer i en mer fjern fremtid. Det er, som vi sier i SKAGEN, sunn fornuft.

Det er også andre årsaker til at verdi normalt gir meravkastning i perioder med inflasjon, som jeg kommer tilbake til i en annen artikkel.


[1] Kilde: Google
[2] Kilde: OECD Inflation (CPI), 24 mai 2021
[3] Kilde: IMF, World Economic Outlook, april 2021
[4] Kilde: OECD Inflation forecast, 24 mai 2021
[5] Kilde: IMF, World Economic Outlook, april 2021

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på www.skagenfondene.no/kostnader.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ved å registrere samtykker du til at SKAGEN registrerer e-postadressen din for dette formålet. Du kan når som helst avslutte abonnementet ved å bruke lenken i e-postene du mottar. Se mer info rundt SKAGENs personvernregler.

keyboard_arrow_up