Inflasjon er like voldelig som en røver, så skremmende som en bevæpnet raner og like dødelig som en leiemorder - Ronald Reagan
For ikke lenge siden skrev vi om de strukturelle faktorene som driver inflasjon og spurte om den var kommet for å bli. I sin siste økonomiske rapport, levner OECD liten tvil om hva de mener:
"Krigen i Ukraina har knust håpet om en rask slutt på den økende inflasjonen fra flaskehalsene som oppstod i forbindelse med Covid-19, og som har preget den globale økonomien i 2021 og tidlig i 2022. Høye matvare- og energipriser i tillegg til forverrede leverandørproblemer, betyr at prisnivået for forbrukerne vil nå toppen senere og på høyere nivå enn tidligere forutsett".
Rapporten forventer at overskriftsinflasjonen vil bli 8,8 prosent i utviklede land i år, opp fra 3,7 prosent i 2021. Selv om inflasjonen er mindre dramatisk enn Reagans fremstilling, gir den likevel et bilde av de skadelige følgene av økte priser som "skaper problemer for mennesker med lav inntekt og utgjør en alvorlig risiko for matvaresikkerheten i verdens fattigste økonomier… Den kraftige økningen i prisene undergraver allerede kjøpekraften, noe som vil tvinge lavinntektshusholdninger over hele verden til å kutte ned på andre ting for å betale for grunnleggende behov for energi og mat."
Toppen i sikte?
Inflasjonsprognosene har blitt oppjustert stort sett over hele linjen, men det er noen gode nyheter. Prisene er i ferd med å nå toppen i mange land, og OECD forventer at overskriftsinflasjonen vil falle til 6,1 prosent i 2023. Dette skyldes hovedsakelig at sentralbankene øker styringsrenta for å kjøle ned etterspørselen etter varer og tjenester, selv om det er lite de kan gjøre med de betydelige økte prisene på energi som følge av krigen i Ukraina, som tar en betydelig andel av husholdningsbudsjettene.
Likevel viser de siste tallene fra USA at prisene steg raskere enn forventet. En inflasjon på 8,6 prosent har man ikke sett siden 1981. Prisene i mai steg for en stor andel av varer og tjenester og la ytterligere press på den amerikanske sentralbanken.
Pengepolitiske beslutningstakere balanserer på en knivegg: strammer de for mye til vil økonomiene dyttes inn i resesjon, og for små tiltak kan føre til en lønns- og prisspiral. Storbritannia og USA har allerede økt lånerentene kraftig i år, og ventes å fortsette økningen. De håper at et sterkt arbeidsmarked, kombinert med høy sparing i husholdningene og lav gjeld, vil bidra til å opprettholde det økonomiske momentumet.
Balansen for å klare en "myk landing" er særlig hårfin i Europa hvor inflasjonen nylig steg til 8,1 prosent. Som et tiltak vil den europeiske sentralbanken øke renten med 25 basispunkter i juli for første gang på over 10 år. EU-landene ventes å få en svak økonomisk vekst, om noen. Med fallende tillit fra forbrukere og bedrifter er det liten feilmargin for å unngå resesjon.
Konsekvenser for investorer
Tross lavere forventninger mener OECD at den økonomiske veksten vil være positiv, og at global BNP vil øke 3 prosent i år og 2,8 prosent i 2023. Alle de store økonomiene, unntatt Russland, forventes å unngå resesjon og de ser liten risiko for å gjenta stagflasjonen fra 1970-tallet, da høy inflasjon og høy arbeidsledighet inntraff samtidig.
For verdiinvestorer som SKAGEN bør økt økonomisk vekst (selv om den er svak) og økte renter være positivt, særlig sammenlignet med de som aktivt, eller passivt investerer i vekstselskaper. Vi har forventet høy inflasjon og en normalisering av de urealistisk høye verdsettelsene en stund nå, så rotasjonen fra vekst til verdi er for oss lite overraskende.
Usikkerheten rundt den globale økonomien har skapt svingninger i aksjemarkedene med flere store utslag. Aksjebevegelsene er kraftige, særlig når det kommer dårlige nyheter. VIX-indeksen som måler volatiliteten i det amerikanske aksjemarkedet har steget jevnt og trutt, og har vært over sitt langsiktige gjennomsnitt det meste av dette året. Vi ser også at enkelte land og sektorer ikke følger det generelle markedet. Energi er opp nær 50 prosent så lang ti 2022, mens varehandel har falt over 25 prosent[1]. Dette skaper et godt miljø for aktive selskapsplukkere, som har fleksibilitet til å utnytte attraktive deler av det globale markedet. Våre fond har utnyttet volatiliteten til å selge posisjoner til attraktive priser, og kjøpe andre til svært lave verdsettelser. Du kan lese mer om de siste bevegelsene i porteføljene i de siste månedsrapportene.
Avslutningsvis er det naturlig at negative overskrifter og nervøse aksjemarkeder kan være ubehagelige, men historien har lært oss at det beste tidspunktet å investere er når markedene er som mest pessimistiske. Stemningen akkurat nå kan være dyster, men en godt diversifisert portefølje gir fortsatt best beskyttelse mot den stille leiemorderen inflasjon og den beste veien til risikojustert langsiktig avkastning.
[1] MSCI World Energy Index (+46.55%) vs. MSCI World Retailing Index (-26.76%) i USD, per 31 mai 2022