Hopp til hovedinnholdet
Fond chevron_right
Sparing i fond chevron_right
Om oss chevron_right
Aktuelt chevron_right
5 min lesing

- Ikke betal for mye for vekstaksjer

For en måned siden pekte jeg på tre mulige måter aksjemarkedene kunne hente seg inn etter koronakrisen. Slike scenarier er mye brukte strategiske verktøy i taktiske beslutninger. Disse "hva-om" analysene er nyttige for å bestemme hvilke avgjørelser vi skal ta dersom bestemte forutsetninger blir innfridd. Vi tenker nøye gjennom de ulike alternativer og gjør oss klare til å ta kjappe beslutninger etter som situasjonen utvikler seg. Å være forberedt reduserer behovet for flaks – selv om det alltid er en fordel å ha flaks.

Scenarier for en varig innhenting

I midten av april pekte vi på mulige scenarier for en varig innhenting i aksjemarkedene:

  1. Viruset er under kontroll før sommeren og vi ser en gradvis retur til normale tilstander. Aksjemarkedet vil fortsette å stige herfra og innhentingen vil ha form av bokstaven V.
  2. Viruset er under kontroll før sommeren, men en ny smittebølge kommer i løpet av høsten. Aksjemarkedet korrigerer ned igjen og innhentingen får form av bokstaven W.
  3. Vi får ikke se en varig innhenting i markedene før vi har en vaksine som virker, trolig i første halvdel av 2021. Vi får en forlenget nedtur og alvorlig resesjon hvor innhentingen får form av bokstaven U.

Ved begynnelsen av april fikk vi en kraftig oppgang i markedene og det kunne se ut til at vi befant oss i scenario 1. Uttalelser de siste dagene fra den amerikanske sentralbanken og det Internasjonale pengefondet IMF om forverringen i den globale økonomien har økt sannsynligheten for at oppgangen vi har sett var et såkalt bear market rally. De pekte også på forskjellene i hvordan næringslivet og aksjemarkedene har utviklet seg. Den neste tiden vil trolig ikke føre til mer fart i næringslivet, snarere til mindre fart på børsene.

Et marked fullt av muligheter

Dersom scenario to er mer sannsynlig, er dette et godt tidspunkt å minne oss selv på hva det vil si å være en aktiv verdiforvalter.

De fleste forskere definerer verdi etter kvantitative mål. Verdiaksjer klassifiseres som de selskapene som har lavest P/B (forhold mellom pris og bokført verdi) eller laveste P/E (pris i forhold til inntjening).  Teoretisk skulle vi som investorer kjøpt en sammensetning av alle selskaper i de to nevnte kategoriene.

Faren med en slik tilnærming er at man skiller vekst og kvalitet fra verdi. For en aktiv forvalter som SKAGEN handler verdiforvaltning om å vurdere kvalitet, vekst og verdi i totalvurderingen av investeringscaset. SKAGEN investerer ikke i aksjer som ser billige ut hvis forvalterne mener at kvaliteten på selskapet kan medføre en nedsiderisiko i forhold til prisen. På samme måte kan forvalterne gi et selskap en høyere verdivurdering dersom det har en forutsigbar inntjeningsprofil eller potensial for strukturell (ikke spekulativ) vekst.

Poenget er ikke å unngå vekst selskaper, men heller å unngå å betale for mye for det. I det siste har vi sett at markeder holdes oppe av et lite antall svært store vekstaksjer. Dette er særlig tilfelle innen teknologisektoren, for eksempel i den teknologitunge Nasdaq-indeksen. Den har kommet relativt uskadet fra bevegelsene i de øvrige globale indeksene.

Ved å ha en nøktern og pragmatisk holdning til verdi ser vi at dagens urolige marked er fullt av muligheter.

Etter pandemien

Tilbake til scenariene; hvis vi er på vei inn i scenario 2 er det sannsynlig at vi får en resesjon ut 2020. Da blir vårt fokus å forvalte porteføljene i henhold til situasjonen og samtidig i økende grad se på livet etter pandemien. Hvilke muligheter kan vi finne i en verden som vil være grunnleggende annerledes enn før utbruddet?

Mulighetene fins selv om omstendighetene vil være endret, og dette må vi være forberedt på, blant annet i:

Privat sektor

Vi kommer til å tenke oss nøyere om før vi blir en del av store folkeansamlinger, for eksempel konserter. Vi kommer til å spise mer hjemme, og vi kan også endre på hva vi spiser. I Norge ser vi allerede en økning i melkeforbruket for første gang på flere år. Vi kommer til å bruke mer tid sammen med familien, se på Netflix, spille digitale spill og brettspill, handle på nett og jobbe mer hjemme. Det kan bremse tilflyttingen til de store byene. Vi kommer til å ha mye større fokus på hygiene og få nye rutiner for håndvask, hoste og å hilse på folk.

Næringsliv

Hoteller, konferansefasiliteter og flyselskap har allerede store utfordringer med færre kunder og vil måtte tilpasse seg til at folk holder større avstand. Som følge av det vil prisene måtte gå opp. Sport-, fritids- og konsertarrangører vil oppleve at kunder i større grad samles digitalt. Også i denne sektoren vil økte krav til hygiene, avstand mellom folk og mer utstrakt bruk av hjemmekontor ha innvirkning.

Myndigheter

Myndigheter i mange land vil involvere seg mer, skattene vil øke, og personvernet vil måtte tilpasses. I flere land vil det bli iverksatt tiltak for å redusere inntektsforskjeller, bruken av kunstig intelligens øker, særlig innen helsevesenet, og utfordringer knyttet til mental helse vil måtte løses. Klimaendringer får enda større oppmerksomhet og vi kan få en "Grønn avtale" for å bidra til å løse krisen. Vi ser allerede nå at myndighetene har måttet komme opp med nye løsninger på utdanning og eksamensavvikling.

Globale utfordringer

Det er mange utfordringer, men noen peker seg ut, som økende inntektsforskjeller, mer nasjonalisme og proteksjonisme samt internasjonalt samarbeide.

keyboard_arrow_up

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på www.skagenfondene.no/kostnader.