Hopp til hovedinnholdet
Fond chevron_right
Sparing i fond chevron_right
Rådgivning chevron_right
Nyheter chevron_right
Kontakt oss chevron_right
Bærekraft chevron_right
Om oss chevron_right

Innholdet på denne siden er markedsføring

7 min lesing

Slik håndterer du krisen

Kriger og kriser, pandemier og brå endringer er noe av det verdens aksjemarkeder (og investorer) liker aller minst. Likevel skjer det jevnlig og nesten uten unntak hvert år. De menneskelige omkostningene er enorme og noe som gjør sterkt inntrykk. Samtidig har situasjonen også innvirkning på aksjemarkedene. Hvordan skal vi som har investert i fond forholde oss til at avkastningen faller og verdiene synker?

- Det beste rådet jeg kan gi når markedene svinger er: ikke gjør noe forhastet, tenk langsiktig og tenk på de målene du skal oppnå med investeringen din. Bedre pensjon, hjelpe barn økonomisk i fremtiden eller ha penger i bakhånd hvis drømmeboligen dukker opp. Min erfaring er at det er de som klarer å sitte gjennom kriser av ulike slag som oppnår god langsiktig avkastning, sier Pål Bergskaug. Han er direktør for formuesforvaltning i SKAGEN og har lang erfaring fra både opp- og nedturer i aksjemarkedet.

Kriser i nyere tid – og hvordan det gikk

Alle kriser er unike, men de er dessverre ikke uvanlige. På de siste tiårene har vi hatt en rekke hendelser som har påvirket aksjemarkedene i stor grad, og hver gang kommer spørsmålet "Hva gjør vi nå?". Her er noen av de største i nyere tid:

Koronapandemien 2020

Pandemiutbruddet i mars 2020 kom som en negativ overraskelse på de fleste. Året begynte uten store merkverdigheter med at markedene ristet av seg kjente bekymringer for økt spenning mellom Midtøsten og USA, og USA og Kina. Så kom koronaviruset med det første av mange markedssjokk. Antall smittetilfeller fremtvang en bred nedstenging av den globale økonomien.

Det eneste mer overraskende enn farten på nedsalget – globale aksjer mistet en tredel av verdien i løpet av en måned – var styrken i innhentingen. Drevet frem av rask respons fra sentralbanker og myndigheter spratt aksjene opp og hadde innhentet det tapte i begynnelsen av september, til tross for at mange land og sektorer fortsatt var nedstengt. Sjelden har gapet mellom den økonomiske aktiviteten og aksjemarkedene vært så åpenbar. Til tross for at globalt BNP (bruttonasjonalprodukt) falt 4,3 prosent, endte MSCI All Country World Index året på bemerkelsesverdige 12 prosent høyere enn ved inngangen til 2020.

Russlands annektering av Krim 2014

Mot slutten av februar 2014 annekterte Russland Krim-halvøya, etter at Ukrainas russiskvennlige president Viktor Janukovitsj hadde blitt avsatt etter demonstrasjoner og opprør i Kyiv. Vladimir Putin iverksatte en militærøvelse i det vestlige Russland for å teste beredskapen. Den russisktalende delen av befolkningen på Krim-halvøya i Svartehavet gjorde opprør etter avsettelsen av Janukovitsj og fikk ifølge vestlige medier støtte fra russiske styrker. Krim-halvøya administreres i dag som et russisk protektorat. 

Den gang som nå reagerte de globale aksjemarkedene kraftig på annekteringen. Markedene falt i seks dager, og den internasjonale fordømmelsen og sanksjonene mot Russland var kraftige. Det tok 13 dager før markedene var tilbake til nivået før Krim-krisen. 

Finanskrisen 2008

Dette var den største verdensomspennende økonomiske krisen siden den store depresjonen på 1930-tallet. Finansmarkedene over hele verden fikk en solid knekk. Utgangspunktet for finanskrisen var en boble som sprakk i det amerikanske boligmarkedet. En viktig årsak var amerikanske bankers bruk av såkalte sub-prime lån, altså lån med lav sikkerhet til kunder med liten inntekt. En av verdens største investeringsbanker, Lehman Brothers, kollapset og dro raskt med seg flere andre banker og selskaper med seg i dragsuget.  Myndigheter over hele verden måtte ty til gigantiske redningspakker.

Kollapsen var nærmest total, og finanskrisens omfang var enorm. Det tok 33 måneder før verdensindeksen var tilbake på nivået den hadde før finanskrisen.

Asiakrisen 1997

Gjennom hele 90-tallet opplevde Asia en enorm økonomisk vekst. Penger fra vestlige investorer strømmet inn i de sørøst-asiatiske markedene, og den økonomiske aktiviteten var høy. Sommeren 1997 forduftet milliardverdier over hele Asia, nærmest over natten. De gode årene i asiatiske økonomier hadde ført til overoptimisme og svært høy gjeld. De asiatiske tigrene – Indonesia, Malaysia, Singapore, Hong Kong og Sør-Korea fikk en solid smekk på snuten da panikken traff børsene. Det internasjonale pengefondet IMF måtte trå til med enorme redningspakker for å unngå at hele nasjoner skulle gå konkurs.

Verdensindeksen falt 16 prosent på kort tid, men allerede etter 3 måneder var den tilbake på nivået før Asiakrisen.

Is i magen og stille i båten

Metaforene sitter løst når vi og andre gir råd om hvordan investorer bør reagere, eller kanskje ikke reagere, når mediene er fulle av dårlige nyheter. Grunnen er enkel: det kan koste deg mye avkastning hvis du får panikk og selger deg ut forhastet. Store børsfall etterfølges ofte av kraftig børsoppgang, raskere enn mange rekker å trykke på kjøpsknappen. I så fall går du glipp av gjeninnhentingen og dermed også avkastningen.

Denne grafen viser hvor stor forskjell bare noen dager ute av markedet kan utgjøre. Eksempelet er amerikansk og viser hvor mye 10.000 dollar investert i S&P 500 fra 31. desember 2005 til 31. desember 2020 har gitt. Som du ser er det dyrt å være ute av markedet, selv i korte perioder.

stay in the market.pngKilde: Putnam

Fondsforvalteren Peter Lynch (wikipedia) som forvaltet Magellan Fund, et fond som ga en årlig avkastning på 29 prosent under hans ledelse i perioden fra 1977 til 1990, opplevde det samme. Kundene i fondet oppnådde i samme periode i gjennomsnitt en avkastning på i overkant av 3 prosent, siden de kjøpte og solgte på feil tidspunkt. Lynch uttalte selv: «Jeg oppnådde fantastiske resultater. Det eneste triste er at kundene ikke fikk mye ut av det.»

Så hva bør du gjøre?

Så lite som mulig

Det enkle svaret er: så lite som mulig. Hvis du er langsiktig, og det er lenge til du trenger pengene, er den klare anbefalingen å beholde fatningen og se langt frem.

- Jeg håper at så mange som mulig fortsetter spareavtalen sin, nettopp i slike perioder vi står i nå. Det er i tider med lavere aksjekurser muligheten for økt langsiktig avkastning er til stede. Det kan hende det blir billigere neste måned, men den som har forsøkt å time markedet vet at det er et høyst usikkert veddemål. Har du penger til overs som du ønsker å investere i aksjefond, kan det være et greit tidspunkt nå. Men jeg vil anbefale at du deler opp summen du vil investere, og velger deg ut en dato, for eksempel en gang i måneden, til beløpet er investert. På den måten reduserer du risikoen for å investere på "feil" dag, og gjennomsnittskursen bør bli god.

Tenk på noe annet

Det er også et godt råd og forsøke å tenke på noe annet enn fondsandelene dine.

- Når overskriftene blir for voldsomme pleier jeg å ta meg en tur ut og skru av litt. Det kan anbefales. Hvis du virkelig mister nattesøvnen på grunn av fondene dine, vil jeg anbefale at du tar en prat med en rådgiver sånn at du eventuelt kan justere eksponeringen din mot aksjemarkedet noe. Min erfaring er at det er de som klarer å sitte gjennom kriser av ulike slag som oppnår god langsiktig avkastning, sier Pål.

Ta en pause

Sjekker du fondene dine ofte? Kanskje du bør ta en liten pause? Jo oftere du sjekker avkastningen din, desto større er sjansen for at du fanges opp av de negative dagene. Det kan skape en illusjon om at aksjemarkedet er mer usikkert enn det egentlig er. Dermed øker også faren for at du blir kortsiktig og gjør dyre feil, selv om den opprinnelige planen din er langsiktig.

SKAGENs rådgivere har lang erfaring med små og store svingninger i aksjemarkedene. Kontakt oss, så hjelper vi deg.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det er knyttet risiko til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før tegning oppfordres det til å lese fondenes nøkkelinformasjon og prospekt. Oversikt over kostnader finnes på www.skagenfondene.no/kostnader.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ved å registrere samtykker du til at SKAGEN registrerer e-postadressen din for dette formålet. Du kan når som helst avslutte abonnementet ved å bruke lenken i e-postene du mottar. Se mer info rundt SKAGENs personvernregler.

keyboard_arrow_up