Hopp til hovedinnholdet
Vekstmarkedene er mer enn bare råvareeksportører, selv om mange investorer fortsatt tror det, skriver Kristoffer Stensrud. Bildet er tatt i Hongkong. Foto: Bloomberg

Siden tusenårsskiftet har stadig flere vekstmarkedsland gått fra å være eksportør til å bli importør av råvarer. Vi opplever et skift i den globale økonomien som ser ut til å gå under radaren til de fleste.

Hvis du for noen år siden hevdet at USA i år kom til å sende de første skipslastene med olje og gass ut av USA, hadde du nok blitt sett på som lettere sinnsforvirret. Til tross for dette «trendskiftet», har fallende råvarepriser styrket investorenes tro på at vekstmarkedene er et farlig sted å være. At mange har spist opp neglene sine og flyktet fra de brasilianske og russiske kapitalmarkedene, er forståelig.

Døråpner

Men vekstmarkedene er jo så mye mer. I den grad vi fortsatt skal snakke om vekstmarkeder, kontra utviklede markeder. Verden har alltid vært rund, men er nå mer global enn noen gang. Alle selskaper, uansett hvor de befinner seg på kloden, har tilgang til seneste teknologi.Døråpneren til de fleste markeder.

Enkelte land hopper da også bukk over det meste av den industrielle syklusen, og rett inn i tjenestesektoren. Avanserte maskiner, roboter, høyhastighets internett og kunstig intelligens har gjort menneskelig arbeidskraft innen produksjon og logistikk overflødig.

Som de kjente økonomene Erik Brynjulfson og Andrew McAfee uttrykker det: Den digitale revolusjonen har en så sterk kraft at den transformerer verdensøkonomien på ny.

Ett godt eksempel på land som har tatt et stort kvantesprang er Sør-Afrika. 80 prosent av verdiene på Johannesburg-børsen er knyttet opp mot selskaper som driver innen service- og tjenestesektoren.

Av verdens 7,3 milliarder mennesker bor i dag mer enn seks milliarder i vekstmarkedene. Godt hjulpet av «den digitale revolusjonen» kommer disse til å gi et betydelig bidrag til veksten i verdensøkonomien i årene som kommer. Delingsøkonomien og teknologiske nyvinninger vil prege hverdagen til disse over seks milliarder menneskene. Det bør føre til økt produktivitet, og bedre avkastning på investert kapital. Vakker musikk i ørene til oss investorer.

Teknologimuligheter

Biler blir ikke lenger statussymboler, som står parkert på utstilling det meste av levetiden. Løsninger som Carshare og Über ivaretar behovet for transport. Infrastrukturen tilpasses og reguleres av en ny innovativ verden. Den lille mobiltelefonen, med stadig større hjerne, blir enda mer unnværlig som livsledsager og informasjonssentral. Behovet for alle mulige dingser blir mindre enn hva vi har sett i USA og Europa.

Sentrale spørsmål å stille seg er da; Når blir konsumentene mette, og «peak stuff» inntreffer? Når er garderobeskapet fullt? Når blir stuen så overmøblert at du snubler, uansett hvor du går? Kanskje er vi ved et krysningspunkt. At vi kjøper mindre av det vi egentlig ikke trenger. Miljøvennlig er det definitivt. I takt med tidens melodi. Hvilket bringer oss tilbake til råvarer og senere tids prisfall.

Etter 25 års ørkenvandring kunne råvareprodusentene i 2003 takke «Det kinesiske under» for en boom som varte frem til 2011. Champagnerusen førte til en voldsom investeringslyst, med påfølgende kraftig bakrus. Effektiv bruk av en skarp og god kniv har i løpet av kort tid kuttet store mengder dødfett. Med andre ord er sannsynligheten liten for betydelige prisøkninger med det første.

Ett unntak finnes imidlertid, landbrukssektoren. Her har det ikke vært noen boom, og bondestanden har derfor holdt seg langt unna champagneflaska. Det kan føre til god innhøstning i årene som kommer. Men at de kommer til å kjøre rundt Lamborghinier med det første, slik Jim Rogers mente på vår Nyttårskonferanse i fjor, er vi særs skeptiske til.

 

keyboard_arrow_up

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på www.skagenfondene.no/kostnader.