Det koreanske aksjemarkedet har steget kraftig etter at det demokratiske partiet vant valget. KOSPI-indeksen økte med 3 prosent da det ble klart at Lee Jae-myung overtar som president. Indeksen nådde sitt høyeste nivå på ti måneder og har hittil i år steget med 16 prosent.
Det er grunn til å tro at denne oppgangen kan fortsette, ettersom den politiske usikkerheten i landet er i ferd med å avta. I sin seierstale lovet Lee å verne om demokratiet – etter at hans konservative forgjenger Yoon Suk-yeol ble avsatt, blant annet for forsøk på å innføre unntakstilstand.
I tillegg til forventninger om økte offentlige utgifter og fornyede handelsforhandlinger med USA – for å unngå gjengjeldelsestoll på 25 prosent – håper investorene at den nye regjeringen vil satse på Value-Up-programmet og legge til rette for at selskaper reduserer den såkalte «Korea-rabatten». Det sørkoreanske aksjemarkedet er blant verdens billigste, med en pris/inntjening-multippel på bare åtte.Mellom Kina og USA – en krevende balanse
Seieren til det venstreorienterte demokratiske partiet var ventet. Det avgjørende nå er hvordan den nye presidenten gjennomfører politikken sin. I løpet av valgkampen beveget Lee seg mot sentrum for å samle et folk preget av sterk politisk polarisering.
Han må også navigere klokt i det økonomiske landskapet. En ny handelsavtale med USA vil være viktig, men det må gjøres på en måte som ikke svekker forholdet til Kina, gitt de sterke økonomiske båndene mellom landene.
På det sikkerhetspolitiske området må Lee opptre med tilsvarende varsomhet. USA er fortsatt Sør-Koreas viktigste allierte, men amerikanske sikkerhetsgarantier er i dag langt mer betinget enn tidligere. Det virker sannsynlig at Lee vil føre en «praktisk diplomatisk» linje, basert på alliansen med USA, men samtidig vise vilje til å forbedre forholdet til Kina. Å balansere mellom stormaktene vil bli krevende, men helt nødvendig.
Ny giv for Value-Up-programmet
Skal investorene få tilbake tilliten til markedet, må de viktige reformene i Value-Up-programmet realiseres. Det demokratiske partiet har nå kontroll over både presidentembetet (til minst 2030) og nasjonalforsamlingen (til minst 2028). Dermed er det knyttet store forventninger til endringer i selskapslovgivningen, som skal styrke minoritetsaksjonærers rettigheter, samt forsikringsloven, som skal begrense finansinstitusjoners eierskap i ikke-finansielle selskaper.
Etter flere måneder med stillstand er det nå grunn til å tro at reformene kan få ny fart, ettersom regjeringen har full kontroll over både den lovgivende og utøvende makt.
President Lee ønsker også å styrke aksjonærrettighetene gjennom bedre selskapsstyring, fremfor statlig inngripen. Han er selv kjent som en aktiv småinvestor. En annen viktig reform er at ansvaret i styrer flyttes fra selskapsledelsen til alle aksjonærer, noe som vil få stor betydning for hvem som sitter i styrene, hvordan de godtgjøres og hvordan de opptrer. I dag består mange styrer av personer med personlige bånd til selskapet eller akademikere – dette kan endre seg hvis styremedlemmer blir rettslig ansvarlige overfor minoritetsaksjonærer. Det vil i så fall være en betydelig forbedring for selskapsstyringen i Sør-Korea.
SKAGEN Kon-Tiki – styrket eksponering
SKAGEN Kon-Tiki har stor eksponering mot Sør-Korea – hele 23 prosent av fondet er investert i koreanske selskaper, sammenlignet med 10 prosent i MSCI Emerging Markets-indeksen. Våre største posisjoner er i Samsung Electronics (6 prosent av fondets verdi), Hana Financial (4 prosent), LG Electronics (3 prosent), Hyundai Motor (2 prosent) og Korean Reinsurance (2 prosent). I midten av mai besøkte jeg disse selskapene for å møte ledelsen og vurdere nye investeringsmuligheter.
Stemningen blant finansselskapene var svært positiv. De forventet at opposisjonen skulle vinne valget og at Value-Up-programmet dermed ville fortsette. Småinvestorer blir sett på som viktige i å skape politisk støtte i forkant av valget. Reguleringene har også endret seg vesentlig – i dag knyttes aksjonærutbytte til selskapers kapitaldekning, og det er ingen motstand mot økte utbetalinger. Samtidig har folks holdning til finansbransjen blitt mer positiv, særlig nå som rentene har sluttet å stige.
Driften går også godt, med god inntjening, høy lønnsomhet og disiplinert kostnadsstyring. Bankene prioriterer avkastning til aksjonærene fremfor vekst. Våre investeringer er gunstig priset, med forventet inntjeningsvekst på 10 prosent og rom for solide aksjetilbakekjøp.
Teknologiløft og tollutfordringer
I teknologisektoren har vi sett at AI-revolusjonen har endret markedet for minnebrikker, og etterspørselen etter høyhastighetsminne (HBM) er økende. I tillegg til AI driver også behovet for nye PC-er (som følge av utløpte Windows 10-lisenser og pandemikjøp) og smarttelefoner markedet. Noe etterspørsel er fremskyndet på grunn av frykt for toll, som fortsatt ventes å prege markedet. Siden amerikanske tollsatser bestemmes av hvor produktene ferdigstilles, forsøker mange eksportører nå å flytte sluttproduksjonen ut av Kina.
Tollspørsmål var også et sentralt tema i samtalene med forbrukervareprodusenter, særlig dem som er tungt eksponert mot USA. De fleste velger å avvente prisøkninger og bruker nåværende fortjenestemarginer som buffer.
Utenfor USA er etterspørselen sterk, og koreanske merkevarer hevder seg godt takket være teknologisk forsprang (som hybridløsninger i bilbransjen), sterk merkevareposisjon (innen forbrukerelektronikk) og lokal produksjon med kostnadsfordeler. India er et viktig og ofte undervurdert marked, hvor kun Hyundai har børsnotert sin virksomhet – og oppnådd høy prising. Hyundai og Kia har dessuten varslet tydelige planer for aksjonæravkastning, med lovnader om å betale utbytte også i nedgangstider.
Råvaresektoren møter motvind
Samtaler med selskaper i råvaresektoren viste at elbilbatterimarkedet nå er i en kraftig nedgang. Etterspørselen har vært svakere enn forventet, og store kapasitetsutvidelser i både USA og Europa har ikke blitt møtt med tilsvarende vekst. Investeringsplaner kuttes nå for å beskytte selskapenes allerede pressede balanser. Samtidig skaper økte tollsatser og Donald Trumps motstand mot subsidiering av elbiler ytterligere utfordringer for bransjen.