Hopp til hovedinnholdet
Fond chevron_right
Sparing i fond chevron_right
Om oss chevron_right
Nyheter chevron_right
5 min lesing

Veien tilbake for aksjemarkedene

Etter en historisk tung marsmåned steg de globale aksjemarkedene 13 prosent den siste uken av måneden, og landet dermed på en nedgang for første kvartal på 20 prosent. Det amerikanske senatet klarte til slutt å lande en redningspakke på 2 billioner dollar og tidlige tegn viser at de hardest rammede europeiske landene har nådd toppen av smittekurven. Dette gjør at risikoappetitten er på vei tilbake, selv om børsrallyet kan vise seg å være kortvarig.

Det er umulig å forutse når aksjemarkedet vil nå¨bunnen, men det kan likevel hjelpe å se på tidligere kriser for å anslå hvor raskt innhentingen etter koronaviriset kan skje, og vurdere hvor fort fondene våre kan forventes å prestere etter at bunnen er nådd.

Historien gjentar seg

Den globale verdensindeksen MSCI World Index (målt i euro) falt en tredel fra toppen i midten av februar og frem til midten av mars. Indeksen har falt til liknende bunner (20 prosent) tre ganger de siste 20 årene. Første gang var i 2002 da dot.comboblen, 9/11-angrepene og regnskapsskandaler fikk indeksen til å falle 44 prosent over en 12 månedersperiode. Fra bunnoteringen i mars 2003 tok det 35 måneder til tapene ble hentet inn (se graf 1).

Fig. 1 Previous market recoveries.png

Markedet fortsatte å stige frem til finanskrisen og massesalget som resulterte i at mer en halvparten av verdiene i det globale aksjemarkedet forsvant mellom juli 2007 og mars 2009. Oppturen de neste fire årene slettet tapene, og økningen fortsatte videre. Sist var det uværsskyer over Kinas opphetede økonomi som fikk indeksen til å falle 25 prosent i 2015. Den hentet seg inn relativt fort og fortsatte opp helt frem til koronautbruddet.

Hver og en av disse korreksjonene hadde sine helt egne årsaker – ingen av dem er lik koronakrisen. Men alle har det til felles at de skjedde veldig fort når panikken startet – innhentingen tok betydelig lenger tid. En annen observarsjon er at selv om raset kan være svært ujevnt og innebære høy volatilitet, så er veien oppover, når momentum snur, relativt rolig.

Vekstmarkedene viser stort sett samme bilde med bevegelser av liknende størrelse, selv om de har hatt en tendens til å nå toppnoteringer noe senere enn før korreksjonen. Nedsalget i vekstmarkeder denne gangen har gjort at de har falt på linje med de utviklede markedene. Dette speiler også hvordan den globale pandemien har rammet alle (se graf 2).

Fig. 2 EM market drops and recoveries.png

For SKAGENs kunder kan det være en trøst at våre fond har hatt en tendens til å overprestere under innhentingsfasen (den perioden hvor tapene etter korreksjonen vinnes tilbake), særlig etter perioder med store nedsalg. Man kan med andre ord se det som at de generelt henter seg fortere inn enn referanseindeksene sine.

God aksjeplukking

SKAGEN Global og SKAGEN Kon-Tiki slo sine referanseindekser med god margin etter de store korreksjonene i forbindelse med 9/11 og finanskrisen. Det var takket være god aksjeplukking i fondene og at verdiaksjer overpresterte mot vekstaksjer, da lavt prisede aksjer ble mer populære (se figur 3)

Fig. 3 Global and Kon-Tiki recoveries.png

Hvordan vil innhentingen se ut denne gangen?

Veien til økonomisk innhenting etter koronavirusets herjinger er selvsagt umulig å spå om. Vi har ikke et sammenlignbart scenario å forholde oss til, og situasjonen endrer seg. Det vi vet hittil er at det har hatt ødeleggende effekt på økonomien med kraftig fallende PMI-data (særlig i tjenestesektoren). Arbeidsledigheten skyter i været. Desto bedre nyheter er det at Kinas PMI hentet seg kraftig inn så snart karantenereglene ble lettet. Det kan bety at en V-formet innhenting er mulig. Sentralbankene har også agert raskere og kraftigere enn noen gang tidligere.

Fra tidligere kriser vet vi at aksjemarkedene vanligvis snur før resten av økonomien. Men prognoser om når og hvor raskt innhentingen kan skje er like vanskelige å gjøre denne gangen. Som vi har sett skjer bear markets som regel i flere trinn. Langsiktige oppganger er uvanlige etter bare ett fall. Aksjer er vanligvis høyt priset, særlig i USA, mens selskapenes prognoser og inntjening vil falle til økonomien begynner å bedres.

Ser vi enda lenger tilbake i historien, til begynnelsen av forrige århundre, kan vi se hvordan markedene for det meste klatrer oppover, for deretter å punkteres av en skarp korreksjon av variende størrelse. Basert på over 100 år av data er det tydelig å se at det før eller siden vil snu og markedene vil fortsette veien oppover. Denne nedgangen vi er inne i nå er unektelig smertefull, ikke minst på grunn av alle liv som er gått tapt.

Merk alle tall er beregnet i euro etter kostnader.

 

PS: Som langsiktige investorer har vi opplevd både opp- og nedturer i markedene mange ganger. Markedene har alltid steget etterpå, så tålmodighet er avgjørende. Har du spørsmål til investeringene dine ta kontakt med rådgiveren din.

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med de spørsmålene du måtte ha. Ta kontakt med oss på:

 

keyboard_arrow_up

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på www.skagenfondene.no/kostnader.