Hopp til hovedinnholdet
Vann som siver inn over stranden
Grunnere vann gir større høyde på bølgene, sier investeringsdirektør Alexandra Morris i en kommentar.

I løpet av disse sommerukene er det spesielt én analyse som har fanget min interesse. Dette fordi oppgangen for teknologiaksjer har fortsatt opp i sommervarmen, drevet blant annet av at penger har strømmet til førerløse pengebinger som dytter midlene videre inn i Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google – kjent som FANG.

Det var derfor interessant at storbanken Bank of America tidligere denne måneden kunne fortelle at i det amerikanske aksjemarkedet har den prosentvise andelen passive fond nesten doblet seg siden finanskrisen – fra 19 prosent i 2009 til 37 prosent nå.

Bank of America kunne videre fortelle at andelen av S&P500 som er eid av Vanguard, verdens største tilbyder av passive fond, er doblet til nesten 7 prosent i den samme tidsperioden. Vanguard har nå mer enn 5 prosent eierandel i hele 491 av de 500 selskapene som inngår i aksjeindeksen. Dette er opp fra 116 i 2010. Interessant nok har Vanguard mer enn 10 prosent i hele 80 av selskapene i denne toneangivende indeksen.

Og, disse tallene er bare for en av mange som tilbyr passive investeringer.

Tallene fra Bank of America kommer i tillegg til at andelen aksjer som er eid av institusjonelle investorer har steget fra rundt en fjerdedel i 1980 til hele 80 prosent nå.

Graf som viser andel passive fond i USA siden 2009. Graf som viser ekstravolatilitet hos de 100 selskapene med størst fondseierandel, sammenlignet med resten.

Hvordan skal en så forholde seg til denne utviklingen? For, det har selvfølgelig en effekt på aksjemarkedet at en så stor andel av aksjene er i hendene på førerløse institusjoner.

Vel, det viktigste en kan gjøre er å kjenne sine investeringer godt.

Det er nemlig slik at hvis passive fond eier en stor andel av aksjene som inngår i en indeks, så vil dette følgelig ha en effekt på mengden aksjer som kan kjøpes og selges til daglig – likviditeten i aksjen om du vil. For fond som følger en spesiell indeks er jo nødt til å eie aksjene som inngår, basert på vekten i indeksen og penger som flyter inn.

Analysen fra Bank of America konkluderer med at passive fond, som et resultat av utviklingen, vil være med på å øke svingningene i enkeltaksjer. Dette fordi overdrevne prisbevegelser lettere forekommer når det ikke finnes et stort antall kjøpere og selgere på samme tid. Analysen viser at svingningene for aksjer med lav faktisk likviditet nesten har tredoblet seg de siste 12 månedene.

Effekten blir med andre ord som med bølger i havet. Grunnere vann gir større høyde på bølgene, noe som ikke nødvendigvis er til stor glede for alle.

Studien viser også at verdsettelsene av aksjer med lavere faktisk likviditet ikke fullt ut reflekterer risikoen for større svingninger. Etter hvert som svingningene for enkeltaksjer har økt, har det samtidig vært et lite fall i verdsettelsesmultiplene, men ikke på langt nær så mye som en skulle forvente.

Faktisk handles aksjene med lavere faktisk likviditet til verdsettelsesmultipler på linje med andre aksjer med bedre likviditet.

Det er kanskje litt overraskende gitt at investorer typisk vil legge en ekstra rabatt på aksjer med lavere likviditet for å kunne påta seg denne risikoen.

En rask gjennomgang av noen av de største selskapene som inngår i Oslo Børs Hovedindeks viser at utviklingen ikke helt er den samme her hjemme. Men, også i det norske markedet finner en store tilbydere av passive fond blant de største aksjonærene. Eksempelvis er både Vanguard, KLP og Storebrand høyt oppe på aksjonærlistene.

Det kan derfor være lurt å kjenne til hva som er den faktisk frie flyten av aksjer i et selskap – det vil si antall aksjer som ikke er bundet av selskapet eller passive fond. For det er jo ingenting som tyder på at pengeflyten inn i passive fond er i ferd med å avta med det første. Med dette vil jeg ønske alle fortsatt god sommer.

Kommentaren har stått på trykk i Dagens Næringsliv.

keyboard_arrow_up

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på www.skagenfondene.no/kostnader.