Hopp til hovedinnholdet
Fond chevron_right
Sparing i fond chevron_right
Rådgivning chevron_right
Nyheter chevron_right
Kontakt oss chevron_right
Bærekraft chevron_right
Om oss chevron_right
Arrangementer chevron_right

Innholdet på denne siden er markedsføring

4 min lesing

Veien til det panikkfrie finanssystemet

Nyttårskonferansen 2019 John Cochrane, snakker økonom og tidligere professor på Booth School of Business ved universitetet i Chicago om lærdommene fra finanskrisen og hvorfor nye kriser er uunngåelige, dersom vi ikke reformerer banksystemet. Han nevner statsgjeld som en potensiell årsak til neste krise, det svakeste leddet i det finansielle systemet i dag.

- Jeg tror ikke økonomisk ekspansjon slutter av seg selv. Det krever en utløsende faktor. Og jovisst er verden og markedene nervøse for hva som blir det neste. Jeg ser fortsatt statsgjelden som det største problemet, men det må noe mer til. Se på Hellas – så lenge det gikk bra for landet kunne de glatte over problemene. Så fort tidene ble dårligere var det ikke lenger mulig å lukke øynene for ubetalt gjeld og regnskapsjuks. Så hva blir neste utløsende faktor? På nåværende tidspunkt er jeg mer bekymret for geopolitiske enn økonomiske hendelser.

Et tapt tiår

John Cochrane anslår at finanskrisen, utover at det var et tiår med høy arbeidsledighet, kostet USA nærmere ti prosentpoeng av BNP. Ti år senere er BNP-nivået fortsatt ikke hva det var før krisen. I etterkant mener han at man skulle latt flere banker gå konkurs, selv om de ikke var den direkte årsaken til krisen.

- Neste gang skal vi ikke være like ivrige på å redde dem, men det er ikke hovedproblemet. Når en krise har startet må man stoppe den. Først og fremst gjennom å berolige kundene og hindre at de tar pengene sine og stikker. Kun ved å reparere systemet slik at det ikke skjer panikk-uttak kan man slippe redningsaksjoner.

John Cochrane tror ikke nødvendigvis at det er en god ide å gjøre bankeierne personlig og juridisk ansvarlige for konsekvensene av overdreven risikotaking.

- 99 prosent av finanskrisen i 2008 handlet ikke om at noen hadde gjort noe ulovlig, og å prøve å få tak i enkeltpersoner hadde bare ført til en heksejakt på syndebukker.

Det verste fra begge verdener

John Cochrane, som blogger under navnet «The Grumpy Economist», hevder at neste krise til og med kan bli verre enn den forrige. Vi må handle nå for å unngå en ny krise med statskonkurser, global økonomisk resesjon og budsjett- og pensjonsunderskudd til følge. Mer overgripende tiltak er hva som kreves for å avverge risikoen for en ny kollaps i banksystemet og påfølgende finanskrise.

- Problemet er at redningsaksjoner fører til ny, stor risikotaking i det finansielle systemet. Markedene forutsetter i prinsippet at alle de store bankene vil reddes igjen, dersom det kommer en ny krise. Myndigheter i mange land burde heller gjøre det motsatte. De burde gjøre det klart for bankene at de ikke vil redde dem igjen, og at de får ta ansvar for egen risiko. Fra statens side er man likevel klar til å gjøre visse tiltak dersom krisen skulle komme. Jeg er redd for at vi i stedet er i en situasjon hvor alle regner med statlige redningsaksjoner, men at myndighetene ikke vil gjennomføre det, enten på grunn av juridiske eller politiske årsaker, eller for at man ganske enkelt ikke har råd. Dette ville vært det verste av to verdener.

John Cochrane er skeptisk til at de reguleringer og stresstester som ble innført etter forrige krise virkelig vil hjelpe. Han mener at både det finansielle og det monetære systemet må reformeres. Han hevder at banker i større grad bør finansieres av egen kapital i stedet for lån, for å hindre fremtidig bankpanikk og påfølgende finanskriser.

- Den eneste måten å stoppe kriser er å sørge for at de ikke begynner. Dette betyr at banker og andre kredittinstitusjoner må finansiere høyrisiko investeringer med betydelig mer kapital. Å på den ene siden la dem ha høy gjeld og på den andre siden garantere at man ikke kommer dem til unnsetning ved en eventuell krise, er som å kjøre rett mot hverandre i 90 kilometer i timen og vente på hvem som viker først.

Les også

Alt om Nyttårskonferansen 2019

Meld deg på Nyttårskonferansen 2019

Nyttårskonferansen

Alex Edmans

Når verdi og ansvarlighet går hånd i hånd. Alex Edmans er en finansprofessor, foredragsholder og ... Les saken nå arrow_right_alt

Mer fra Nyttårskonferansen

David Einhorn

Kunsten å spille kortene riktig. David Einhorn er en verdiorientert investor, forfatter og ...

Eliot Higgins: Open source-etterforskning kan bekjempe Putins propaganda

Elliot Higgins grunnleggeren av Bellingcat, en etterforskningsgruppe som bruker åpne kilder på ...

Aswath Damodaran: Usikkerhet er en fordel for aktive forvaltere

- Som investor behøver du ikke nødvendigvis å være bekymret for usikkerheten hvis du satser på ...

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalternes dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondet egenskaper og kostnader. Informasjonen finnes på www.skagenfondene.no. SKAGEN AS forvalter fondene etter avtale med Storebrand Asset Management.

keyboard_arrow_up