Hopp til hovedinnholdet
4 min lesing

Ed Glaeser til Nyttårskonferansen

Økonomen og Harvard-professoren Edward «Ed» Glaeser har brukt en stor del av forskertilværelsen på å undersøke det han kaller «menneskets fremste oppfinnelse». I boken Triumph of the City fra 2011, og i flere forskningsartikler de senere årene, beskriver han fordelene med å bo nær andre mennesker. Byer gjør oss rikere, smartere, grønnere, friskere og lykkeligere, som det heter i bokens undertittel.

På SKAGEN Fondenes Nyttårskonferanse vil Ed Glaesers foredrag handle om noen av verdensøkonomiens aller sterkeste drivkrefter. Blant disse er urbanisering, økt velstand, demografiske endringer og bærekraft – aspekter som blir avgjørende for å lykkes som investor i fremtiden.

Pubmat og hiphop

Ed Glaesers tese bygger på at mennesker og ideer utvikler seg i møte med andre. Når mennesker befinner seg på samme sted, tett på hverandre og møtes ansikt til ansikt så oppstår nye ideersom gir grobunn for innovasjoner og nye virksomheter. Alt fra restauranten til det legendariske plateselskapet Def Jam Records, som gjorde hiphopen mainstream, har oppstått nettopp fordi mennesker har levd nær hverandre.

Byen er også et sted som kobler sammen arbeidstakere og arbeidsgivere, og gir et større tilbud av ulike typer arbeids- og utviklingsmuligheter. Den som bor på et større sted har større sjanse for å skape seg en bedre tilværelse der enn på landsbygden, mener han.

Noen byer er mer fremgangsrike enn andre

Men hva er det som gjør at noen byer blomstrer, mens andre forfaller? For Glaeser handler svaret om forbruk, mer enn produksjon.

Mens eksempelvis den amerikanske bilbyen Detroit ikke klarte å omstille seg da industrijobbene forsvant, klarte Seattle seg bedre. Her klarte fremsynte entreprenører, fra IT-giganten Microsoft til kaffekjeden Starbucks, å skape nye virksomheter som kunne svare på forbrukernes nye preferanser.

Friskere og lykkeligere i byer

Glaeser har blitt kjent som en motstander av «urban sprawl», som er den formen for spredt bebyggelse som kjennetegner forsteder i Europa og mange villaområder i USA. I stedet tar han til orde for å bygge høyt, også i vekstmarkedsland. Problemer som smog, trengsel og sviktende hygieneforhold kan løses. Spredt bebyggelse derimot, hemmer ikke bare veksten, men er en «økologisk katastrofe».

Bor man tett trengs færre biltransporter for å komme seg mellom arbeid, butikker, fritidssysler, skoler etc. Dette fører til lavere Co2-utslipp. Energiforbruket er også lavere i byen, takket været at boligene er mindre og derfor ikke krever like mye energi for å varmes opp og kjøles ned.

Som om ikke dette var nok er byboere også friskere, lever lengre og opplever at de er lykkeligere, ifølge professorens studier.

Det er naturligvis ulemper også, og Glaeser erkjenner at «nærheten gjør det enklere å handle med ideer eller varer, men også enklere å utveksle bakterier eller stjele en håndveske».

Mer om Ed Glaeser

Glaeser er professor i økonomi ved Harvard University. Han er oppvokst på Manhattan, New York, utdannet ved Princeton University og tok doktorgrad i nasjonaløkonomi i 1992 ved University of Chicago. En stor del av hans forskning handler om økonomi, boligspørsmål, entreprenørskap, segregering og kriminalitet i det urbaniserte samfunnet. Den 10. januar er han hovedtaler på SKAGEN Fondenes Nyttårskonferanse i Oslo

Fremtidens byer

I år 2045 ventes antallet byboere å ha steget til seks milliarder, ifølge FN. Den største økningen skjer i utviklingsland. Med globale megatrender som ny teknologi, digitalisering, demografiske endringer, økt velstand, klimaendringer, bærekraft og ikke minst urbaniseringsbølgen, vil byer spille en stadig større rolle i den globale økonomien.

Les også

Urbanisering den viktigste drivkraften for Kina, av Fredrik Bjelland – forvalter SKAGEN Kon-Tiki

Slik lykkes eiendomsfondet SKAGEN m2

Demografi og urbanisering motorer for vekst

SKAGEN Fondenes nyttårskonferanse

keyboard_arrow_up

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på www.skagenfondene.no/kostnader.