Hopp til hovedinnholdet
Fond chevron_right
Sparing i fond chevron_right
Rådgivning chevron_right
Om oss chevron_right
Kontakt oss chevron_right
Nyheter chevron_right
5 min lesing

Hvordan påvirker inflasjonen økonomien din?

Inflasjon er et begrep som ofte diskuteres i nyhetene – men hvordan påvirker det din økonomi?

Selve ordet "inflasjon" stammer fra latinske "inflare", blåse opp, og betyr at det generelle prisnivået øker. Som en konsekvens mister pengene dine kjøpekraft. I perioder hvor etterspørselen på varer og tjenester er stor, for eksempel under høykonjunkturer, stiger ofte inflasjonen. I kriser og lavkonjunkturer kan sentralbankene bli tvunget til å føre en ekspansiv pengepolitikk og trykke mer penger, som også kan føre til inflasjon.

I de fleste land er inflasjon normalt. I Norge har kroneverdien endret seg kraftig i perioder. Rundt 1900 var 10.000 kroner verdt nær 715.000 kroner i dag. Med 10.000 kroner i 1970 kunne du kjøpe varer for over 85.000 kroner i dag. Likevel er kjøpekraften mye høyere i dag enn i både 1970 og ikke minst 1900. Lønningene har økt fortere enn prisene hvis vi ser langt tilbake. Regn ut selv med Norges Banks priskalkulator.

Hvordan påvirker inflasjonen din økonomi?

Enkelt sagt vil høy inflasjon gjøre det dyrere å handle varer, varme opp boligen og reise, men den har en positiv effekt for de som har lån. Jo høyere inflasjon og jo lengre løpetid, desto mindre er lånet ditt verdt.

Et lavt inflasjonstrykk kan på den andre siden øke faren for deflasjon (mer om det under), det vil si at det generelle prisnivået faller. Det øker risikoen for at økonomien går på sparebluss, og kan føre til færre investeringer, høyere arbeidsledighet og at husholdningene reduserer forbruket.

Den beste beskyttelsen mot inflasjon

Det sies at ingen slipper unna inflasjonen, særlig blir de som "sparer i madrassen" påvirket negativt. Med dagens lave rentenivå uthules verdien på pengene i en bankkonto over tid. Dessuten betaler du alltid skatt på den nominelle (uten å ta hensyn til inflasjonen) avkastningen. Det betyr at det som ser ut som en risikofri, eller lavrisikosparing, er et tapsprosjekt etter inflasjon og skatt.

Investeringer er ofte den beste måten å beskytte seg mot denne negative effekten. Aksjemarkedet og aksjefond har historisk gitt høyere avkastning i gjennomsnitt enn det inflasjonen har spist opp. 

Avkastningen på investeringene dine blir også påvirket av inflasjonen. Hvis du har en avkastning på 8 prosent et år, og inflasjonen ligger på 2 prosent, så er realavkastningen din (kjøpekraftsjustert) 6 prosent. Samlet sett gir det fortsatt bedre avkastning å investere enn å ikke gjøre det. Det kan også være smart å også investere avkastningen du oppnår. Det kan gi en snøballeffekt vi kaller rentes-rente.

En annen klassisk beskyttelse er å kjøpe gull, andre råvarer eller edelstener som kan gi god avkastning ved høy inflasjon. Skog og dyrket mark kan være attraktive plasseringer som beholder verdien i perioder med høy inflasjon. Høyrentekontoer kunne tidligere beskytte mot inflasjon, men i lavrenteregimer har de spilt ut sin rolle.

Trenger vi inflasjon?

Spørsmålet er stadig oppe til debatt. De fleste sentralbanker i verden har som oppgave å sørge for at pengene beholder verdien. Et av de viktigste målene er at inflasjonen skal være stabil og lav – i Norge er målet at den skal ligge nær to prosent årlig.

Tar vi et skritt tilbake har verdien på penger i lang tid vært knyttet til gull og andre verdifulle metaller. Pengesedlene ble for eksempel oppfunnet på 1600-tallet som et slags gjeldsbrev man kunne løse inn mot gull eller andre metaller i banken. 15. august 1971 fjernet man denne koblingen helt. USA trakk seg ut av det såkalte Bretton Woods-samarbeidet, hvor verdens valutaer var knyttet til den amerikanske dollaren, som igjen kunne veksles inn i gull[1]. Siden da har alle store valutaer vært papirbaserte (eller digitale i nyere tid). Dagens penger har med andre ord ingen egen, iboende verdi.

At de fortsatt fungerer som betalingsmiddel skyldes i stor grad tillit til at pengene vil ha en verdi når de brukes, og at sentralbankene vil sørge for at pengeverdien holder seg stabil[2]. Det er derfor inflasjonsmålet er så viktig. Inflasjonsmålet gir en indikasjon på hvordan prisene vil utvikle seg fremover, slik at det blir enklere å planlegge langsiktig.

Deflasjon

D-ordet skremmer de fleste økonomier. Deflasjon er det motsatte av inflasjon, altså at prisnivået faller og pengene blir mer verdt over tid.

På 1990-tallet fikk vi en fordelaktig deflasjon da raske teknologigjennombrudd og økt konkurranse fikk fart på effektiviteten i økonomien og senket prisnivået. Men en langvarig deflasjon har skadelige virkninger på økonomien.. Fallende priser kan føre til at selskaper utsetter investeringer og privatpersoner utsetter forbruket, fordi de tror at prisene vil falle enda mer. Etterspørselen etter varer og tjenester faller, og det fører til at prisene faller ytterligere. Selskapene må redusere produksjonen, som igjen fører til økt arbeidsledighet. I slike situasjoner må økonomien stimuleres for å få opp inflasjonen igjen.

Under koronakrisen for eksempel falt oljeprisen dramatisk, samtidig som prisen på forbruksvarer økte moderat, eller til og med falt, på grunn av nedstengning og frykt for smittespredning. Da oppstod det en påtakelig fare for deflasjon. Dette ble effektivt motvirket av at mange sentralbanker gjorde alt som sto i deres makt for å holde samfunnsøkonomien oppe.


[1] Stell, B. The Battle of Bretton Woods: John Maynard Keynes, Harry Dexter White, and the Making of the New World Order, 2013.
[2] Flodén, M. 'Därför är inflationsmålet två procent', Ekonomisk Debatt 6:43, 2015.

keyboard_arrow_up

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på www.skagenfondene.no/kostnader.