Mange av oss har venner som enten har tjent penger på en vellykket handel, eller forteller deg om en fantastisk investering de overveier. Det er lett å bli grådig i en sånn situasjon. De færreste ville sagt nei til å tjene noen raske penger.
Motsatt er det ytterst få som forteller deg om de dårlige investeringene sine. Du hører aldri om den gangen naboen hørte på en venn og tapte masse penger etterpå.
Hvorfor snakker ikke folk i stedet med en finansiell rådgiver? Er det fordi rådgivere hovedsakelig jobber med å "bli rik langsomt"-forslag som innebærer varierte (kjedelige) porteføljer med lavere svingninger? Eller skyldes det at rådgiverne ikke deler en masse kjappe investeringstips som kan fungere som litt krydder i samtalen med en venn, som støtt og stadig forteller om sine fantastiske investeringseventyr?
Eller er det fordi rådgiverne ser på gjelden og verdiene dine, drømmene, alderen, inntekten og duskuterer hvor risikovillig du er? Kommer de litt for tett på privatlivet? På samme måte som en advokat eller en lege?
Sitt stille hvis du vil fremover
Den grunnleggende utfordringen vi alle har, er å forbruke etter evne og investere for å bygge økonomisk trygghet. For å finne ut hvem som klarer seg best kan vi dykke ned i dataene: Fidelity, en av verdens største formuesforvaltere, så nærmere på kundebasen sin. Flere hundretusen kundekontoer ble undersøkt og forvalteren fant at den eneste gruppen som tjente mer enn de absolutt passive investorene (som kanskje hadde glemt kontoen?), var dødsbo.
Fidelity fant også at kvinner i snitt fikk 0,4 prosent bedre avkastning enn menn i året. Det viktigste budskapet er klart: Renters rente er din venn, og langsiktige investorer har størst suksess.
Tålmodighet lønner seg
Vi, både du og jeg, foretrekker øyeblikkelig spenning og glede, fremfor å utsette tilfredsstillelsen. Og jo lenger tid som går før at man kan høste belønningen, jo vanskeligere er det å vente. Forskning viser[1] at i tillegg til bedre avkastning får de som klarer å utsette umiddelbar belønning også bedre akademisk fremgang, bedre fysisk og mental helse i tillegg til bedre sosial kompetanse.
Så – hva gjør vi galt?
Overordnet er det tre fellestrekk som hindrer oss i å nå de økonomiske målene våre:
1. Vi kjøper og selger på feil tidspunkt
Investorer generelt kjøper dyrt og selger billig. Det er menneskets natur å være mest optimistisk etter en periode med positiv avkastning og omvendt. Å jage tidligere vinnere og selge tidligere tapere er en effektiv måte å raskt ødelegge god avkastning. Ifølge rapporten fra Dalbar Institute 2018 tjente den gjennomsnittlige aksjefondsinvestoren i gjennomsnitt 1,7 prosent mindre enn S&P 500 hvert år siden 1998, på grunn av feil timing av kjøp og salg.
2. Vi er for kortsiktige og behov for å "gjøre noe"
I dagliglivet belønnes handling generelt mer enn passivitet. Men når det kommer til investeringer er det ofte bedre å ikke gjøre noe, enn å gjøre endringer. Hvis vi oppdager at markedet faller kraftig er det fristende å selge og minimere tapet. Normalt er dette det verste tidspunktet å selge på, du går glipp av den nærmest uungåelige oppturen. La meg dele følgende hardtslående sannhet, hentet direkte fra historiske data om S&P 500-indeksen fra 1998-2017: Dersom du ikke var investert i markedet i de fem dagene med høyest avkastning i de 20 årene, endte du med en avkastning som var 45 prosent lavere, enn dersom du hadde sittet stille i stedet for å selge.
3. Vi får panikk eller stresser over medieoverskrifter
Forskjellen på teori og praksis blir svært tydelig når markedene svinger. I disse dager er overskriftene bekymret for inflasjon, Kina og kurskorreksjoner. De beste investorene forholder seg rolig og gjør ofte sine beste investeringer i nettopp perioder med stor volatilitet eller markedsfall. Se bare på årene 2008 og 2011 hvor de som hadde månedlig spareavtale i aksjefond fikk god avkastning, mens de som fikk panikk kjøpte og solgte for sent.
Hvordan kan vi fikse det?
Det er flere såkalte kognitive strategier som kan bedre evnen til å holde oss i ro. Disse strategiene handler om distraksjon (se vekk) og om å begrense hvor stor fristelsen er for oss. Alder[2] og kjønn[3] spiller en rolle, jo eldre du er jo bedre blir du til å kontrollere impulsene. Kvinner er generelt bedre i stand til å utsette behovene enn menn. Men alle kan lære seg utsettelsens fine kunst.
Den enkleste måten å unngå å falle for fristelsen er å få finansiell rådgivning. En rådgiver hjelper deg å sette opp en plan for hvordan du best kan nå de økonomiske målene dine. En rådgiver kan også hjelpe deg å holde fast ved planen i tider med markedssvingninger, og kan lære deg å:
- Unngå å prøve å time markedet, kanskje ved å sette opp en månedlig spareavtale
- Finne ro til å eie det du kjøper i 10 år
- Ta beslutninger basert på dine investeringsmål fremfor medienes dekning av markedene.
Gjennom historien har investering i aksjer skapt noen av verdens største formuer, men ta likevel disse forholdsreglene: Tenk langsiktig, hold deg rolig (og ikke sjekk porteføljen for ofte) og søk god rådgivning.
Ikke bare vil du trolig få færre brystsmerter å belemre naboen med, din økonomiske helse vil trolig også ha det langt bedre.
Kilder
[1] Carducci, Bernardo J. (2009). "Basic Processes of Mischel's Cognitive-Affective Perspective: Delay of Gratification and Conditions of Behavioral Consistency". The Psychology of Personality: Viewpoints, Research, and Applications. John Wiley and Sons. pp. 443–4.
[2] Mischel, Walter; Shoda, Yichi; Rodriguez, Monica L. (1992). "Delay of Gratification in Children". In Lowenstein, George; Elster, Jon (eds.). Choice Over Time. Russell Sage Foundation. pp. 147–64. ISBN 978-0-87154-558-9.
[3] Tobin, Renée M.; Graziano, William G. (2009). "Delay of Gratification: A Review of Fifty Years of Regulation Research". In Hoyle, Rick H. (ed.). Handbook of Personality and Self-Regulation. John Wiley & Sons. pp. 47–63. ISBN 978-1-4443-1812-8.