Hopp til hovedinnholdet
3 min lesing

Hvor skal man investere i en kald ny verden?

I Louis-Vincent Gaves nye bok Clash of the Empires: Currencies and Power in a Multipolar World beskrives paradigmeskiftet vi befinner oss i. Han mener at vi har gått fra globalisering til en verden som er splittet i de tre økonomiske sonene Kina, USA og Europa, hvor hver og en drives av sterke ambisjoner, har sin egen reservevaluta, pengepolitikk og leveransekjeder.

Etter å ha vært motoren i verdensøkonomien i 40 år har Kina siden 2012 gått inn for å gjenerobre landets posisjon som Midtens rike – å bli verdens fremste økonomi med verdens mest avanserte teknologi.

Det nye Midtens rike

I boken peker Gave ut programmer på mange milliarder, som Made in China 2025 og One Belt, One Road- programmet med motorveier tog- og sjøfartforbindelser fra Kina til Europa som byggesteiner i det nye kinesiske imperiet. Kolonialiseringen av primært afrikanske land skal sikre Kinas behov for råvarer. Maktambisjonene viser seg også i Hongkong hvor fastlands-Kina fester grepet, og i overvåkingen av egne innbyggere med sosiale poengsystem og ansiktsgjenkjenning.

At USA ser Kina fremvekst som dypt urovekkende og vil holde den asiatiske supermaktens innflytelse i sjakk er knapt overraskende. Kinas president Xi Jinping har svart med anti-amerikansk retorikk, økt proteksjonisme mot utenlandske selskaper og militær aggresjon i Sør-Kina-havet og rundt omkring i Asia.

- Om dette bare var en handelskrig ville den amerikanske regjeringen da ha sagt at alle halvlederprodusenter må slutte å selge til Huawei? Selvsagt ikke. Da ville de solgt flere produkter til kineserne.

En ny kald krig

Siden begge land har som mål å dominere verden økonomisk er det begrensete muligheter for kompromisser. 30 år etter den kalde krigen ser det vi kaller handelskrig ut til å være starten på en langvarig konflikt, hvor både USA og Kina har innsett at deres fremgang vil være avhengig av lederskap innen teknologi.

Med spydspissteknologi kan et land blant annet kontrollere infrastruktur og livsviktige funksjoner som helsevesen, el- og vannforsyning. For ikke å snakke om cyberverden, 5G-telefoni, kunstig intelligens, nanoteknikk og biomedisin.

Kina investerer allerede store summer i å bygge opp innenlandske teknologiselskaper og utvikle en halvlederindustri. Samtidig blir amerikanske teknologiselskaper oppmuntret til å dra seg ut av Kina. Donald Trumps utspill på Twitter at han «herved beordrer» amerikanske selskaper å finne alternativer til Kina var bare begynnelsen. Ikke minst er det kinesiske telekomselskapet Huawei under press av en kampanje fra det det Hvite Hus som beskylder selskapet for å muliggjøre spionasje.

- Om dette bare var en handelskrig ville den amerikanske regjeringen da ha sagt at alle halvlederprodusenter må slutte å selge til Huawei? Selvsagt ikke. Da ville de solgt flere produkter til kineserne, sa Louis-Vincent Gave i et intervju med The Market nylig.

Så hvordan skal man investere i denne splittede nye verden hvor brytningen mellom Kina og USA kaster skygge over finansmarkedene?

I en annen analyse peker Gave blant annet på at det kan være et godt tidspunkt å gå mot strømmen. Han anbefaler renminbi og russiske obligasjoner, men råder investorer å være undervektet i for eksempel amerikanske techaksjer.

- Det virker sprøtt å fortsette å kjøpe høyt verdsatte techselskaper. Det er som å handle eiendom i Alsace i juli 1914.

Louis-Vincent Gave vil holde presentasjonen From ChinAmerica to Clash of Empires – what the shift in the US-China relationship means for portfolios på SKAGEN Fondenes Nyttårskonferanse i januar 2020.

 

 

keyboard_arrow_up

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på www.skagenfondene.no/kostnader.