- En sterk start på 2026 for verdiaksjer og markeder utenfor USA ble brått avbrutt av krigen i Iran
- Konflikten i Midtøsten sendte oljeprisen kraftig opp og trakk risikofylte aktiva ned, drevet av frykt for økonomiske ringvirkninger
- Våpenhvilen bidro til fall i oljeprisen, oppgang i aksjemarkedene og økte forventninger om rentekutt
Første kvartal 2026 kan deles i to. I januar og februar fortsatte utviklingen vi så mot slutten av 2025, der aksjemarkedet ble bredere. Verdiaksjer gjorde det bedre enn vekstaksjer, USA hang etter resten av verden, og fremvoksende markeder bygget videre på de sterke resultatene fra året før. Denne positive utviklingen fikk imidlertid en brå stopp i starten av mars, da USA og Israel innledet militære angrep mot Iran.
Som følge av konflikten ble Hormuzstredet stengt. Dette er en helt sentral transportrute, som rundt 20 prosent av verdens olje strømmer gjennom. Stengingen sendte prisen på Brent-olje opp fra om lag 73 dollar fatet i slutten av februar til over 112 dollar ved utgangen av kvartalet. Det er det høyeste nivået siden 2022 og den sterkeste starten på et kalenderår som noensinne er registrert. Det internasjonale energibyrået beskrev situasjonen som «det største tilbudssjokket i det globale oljemarkedets historie». Energisjokket la dermed et betydelig press på utsiktene for verdensøkonomien.
Statsobligasjoner falt i verdi ettersom høyere energipriser forsterket inflasjonsfrykten. Markedene gikk raskt fra å forvente rentekutt til å vurdere muligheten for renteøkninger.
Fondene står støtt gjennom urolige markeder
Globale aksjer endte første kvartal ned rundt 3 prosent, målt ved MSCI All Country World Index i lokal valuta. Amerikanske aksjer falt om lag 5 prosent. Her ble den geopolitiske uroen forsterket av økende investorbekymring knyttet til de store teknologiselskapenes kapitalbruk, samt usikkerhet rundt hvordan kunstig intelligens kan påvirke lønnsomheten i programvareselskaper. VIX-indeksen, ofte omtalt som aksjemarkedets fryktindeks, holdt seg over 20 gjennom hele mars – et nivå som normalt indikerer forhøyet markedsuro.
Fremvoksende markeder viste større motstandskraft. MSCI Emerging Markets-indeksen steg rundt 2 prosent i kvartalet, støttet av sterk utvikling i blant annet Korea, Taiwan og Kina tidlig på året. Europeiske aksjer, som hadde hatt en kraftig oppgang, ga tilbake deler av gevinsten og endte kvartalet svakt i minus. Norge skilte seg derimot ut. Den kraftige økningen i oljeprisen bidro til at det norske aksjemarkedet steg hele 27 prosent og avsluttet mars på et nytt historisk toppnivå.
For SKAGEN har utviklingen vært positiv. Verdiaksjer globalt har så langt i år gjort det rundt ni prosentpoeng bedre enn vekstaksjer, og dermed forsterket rotasjonen som begynte i fjor. Fondene våre håndterte volatiliteten i første kvartal på en god måte. Skiftet bort fra dominansen til de største amerikanske selskapene har skapt et gunstig bakteppe for vår aktive og verdibaserte investeringsstrategi. De fleste fondene gikk inn i april foran sine respektive referanseindekser.
Usikkerhet åpner for nye muligheter
Til tross for kursfallet i mars er aksjeverdsettelsene fortsatt høye, særlig i de utviklede markedene. Mange markeder handles fremdeles over sine langsiktige gjennomsnitt for inntjeningsmultipler og nær toppen av historiske intervaller. I USA falt de såkalte «Magnificent Seven»-aksjene rundt 12 prosent i første kvartal. De ti største selskapene handles nå til en lavere premie enn tidligere, men utgjør fortsatt mer enn en tredjedel av indeksvekten. Konsentrasjonsnivået er fortsatt høyere enn noe vi har sett siden dotcom-perioden.
Utenfor USA er bildet mer nyansert. I Europa ligger verdsettelsene bare marginalt over historiske snitt og med betydelig rabatt sammenlignet med USA i de fleste sektorer. Også fremvoksende markeder fremstår attraktivt priset. Inntjeningsmultiplene ligger nær historiske gjennomsnitt, og flere store markeder – blant annet Kina – handles fortsatt under sine langsiktige nivåer. Samtidig er forventningene til inntjeningsvekst i 2026 gjennomgående positive, med tosifret vekst på tvers av regioner.
Konflikten i Iran har riktignok økt usikkerheten på kort sikt, særlig for energisensitive sektorer og asiatiske økonomier. Den to uker lange våpenhvilen som nylig ble annonsert, gir likevel håp om at konflikten kan bevege seg mot en avslutning. En mer varig løsning kan fungere som en positiv drivkraft for markedene, spesielt i områder der moderate verdsettelser gir en viss beskyttelse mot nedsiden.
Historien viser at geopolitisk uro, selv om den kan være smertefull på kort sikt, sjelden har varige negative konsekvenser for aksjemarkedene. Selv langvarige konflikter har ofte hatt begrenset betydning over tid, mens kortvarige kriser i mange tilfeller har vist seg å være gode kjøpsmuligheter.
Den økonomiske utviklingen før konflikten var i hovedsak solid. Global BNP-vekst og tillitsindikatorer var sterke, inflasjonen stort sett under kontroll, og finanspolitiske stimulansetiltak i Europa – særlig Tysklands satsing på infrastruktur og forsvar – ga et etterlengtet løft til en ellers treg eurosonøkonomi. Dersom partene klarer å forlenge den skjøre våpenhvilen til en mer varig fred, kan økonomien igjen komme på rett spor. Terminmarkedene antyder allerede at oljeprisen kan falle tilbake mot historiske gjennomsnittsnivåer i løpet av de kommende månedene.
På kort sikt må vi likevel regne med fortsatt volatile markeder mens forhandlingene pågår. Samtidig kan denne uroen skape attraktive kjøpsmuligheter for tålmodige og verdiorienterte investorer som SKAGEN. Perioder preget av stor usikkerhet, kombinert med solide selskapsfundamentaler og attraktive verdsettelser, er nettopp når grundig aksjeplukking kan gi størst uttelling.