I mai krysset jeg Atlanteren for å delta på datterens eksamen i Connecticut. I løpet av ti, til tider følelsesladde dager var jeg innom New York, New Haven og Martha’s Vineyard. Overalt var det forbausende stille om president Trumps siste utspill i Det ovale kontor – i skarp kontrast til europeiske medier, som fyller spaltemetrene med den ferskeste trumpismen. Hvorfor? Skyldes det fornektelse hos mine amerikanske venner, eller er europeisk presse fanget av sine egne fordommer? Jeg skal ikke konkludere, men støyen er ikke alltid selve saken. Kanskje vår europeiske analyse er for selvsagt, endimensjonal og farget av egne normer. Kanskje amerikanerne, med sitt pågangsmot og sin drøm, er bedre i stand til å overse distraksjoner i en eventuell ny Trump-periode; kanskje det lureste rett og slett er å holde hjulene i gang.
Det samme gjelder investeringer: Støyen er ikke alltid poenget. Som Alexandra Morris skriver i mai-oppdateringen sin, er de globale markedene – til tross for et berg-og-dalbaneår – stort sett uforandret så langt i 2025 når de måles i dollar. Volatilitet er slett ikke alltid negativt; tvert imot skaper den store muligheter for tålmodige investorer som SKAGEN. Selv om selvutnevnte eksperter påstår at amerikansk særstilling er over og at forsvars- og europeiske aksjer er eneste rette valg, kan de mest lønnsomme kjøpene med størst langsiktig oppside like gjerne ligge rett foran oss.
Et resultat av årets uro er at aktiv, verdibasert forvaltning har fått et etterlengtet comeback, og SKAGENs aksjefond har så langt i år slått sine respektive referanseindekser med god margin.
Den viktigste investeringsbeslutningen
Den viktigste investeringsbeslutningen vi tar, er å investere – deretter hvor mye, og først til slutt hvor vi plasserer pengene. Etter å ha passert seksti lar jeg tankene fra tid til annen vandre mot størrelsen på pensjonskapitalen og levestandarden jeg ønsker som pensjonist.
Det finnes en rekke tommelfingerregler for pensjonssparing – bare spør Perplexity, Copilot eller din favoritt-AI. Enten du styrer etter en målkapital (tradisjonelt omtrent ti ganger gjennomsnittslønnen gjennom hele yrkeslivet), en fast spareprosent (vanligvis 12,5–15 % av lønnen) eller «halv alder»-regelen (spar en prosentandel tilsvarende halvparten av alderen din), koker det til syvende og sist ned til personlig preferanse. Den virkelige syretesten er inntektsdekning: Målet er en pensjonsinntekt som tilsvarer 50–70 % av dagens lønn – forutsatt at du planlegger å pensjonere deg uten gjeld.
Konklusjonen er enkel: Begynn tidlig. Det bekymrer meg hvor mange i trettiårene som knapt tenker på pensjon og langsiktig sparing. I Norge er situasjonen den samme; mange innbiller seg at folketrygden og oljefondet dekker gapet – det gjør de ikke. Hvis du ennå ikke sparer til pensjon utover bedriftens innskuddspensjon – og oppmuntrer partneren din til å gjøre det samme – anbefaler jeg på det sterkeste å starte nå.
Når pengene først er investert, bør man dessuten bli værende i markedet til tross for kortsiktige svingninger. De største tabbene skjer ofte ved innløsning, når fallende markeder lokker investorer til å realisere tap – noe vi har sett hos enkelte kunder i første halvår. SKAGENs filosofi er å definere risiko som permanent tap av kapital. Sett med de brillene byr et fallende marked på flere muligheter enn trusler for den som har vett og tålmodighet til å tenke langsiktig.
God sommer!
Til inspirasjon består årets sommerlektyre for min del hovedsakelig av skjønnlitteratur:
The Far Pavilions av M. M. Kaye – en ungdomsfavoritt. Romanen følger en britisk offiser under Raj-tiden i India på 1800-tallet og skildrer en mann fanget mellom to kulturer. Boken bidro nok til at jeg ble gurkhaoffiser, og jeg kjenner meg fortsatt igjen i følelsen av kulturelt press. Jeg gleder meg til et gjensyn. India er stadig i nyhetsbildet, og nylig leste jeg at den innenlandske ulikheten nå overgår nivået under Raj – uten at jeg vil trekke historiske paralleller.
Skråpånatta av Lars Mytting – tredje bind i den bemerkelsesverdige Søsterklokkene-trilogien, som spenner over åtti år og tre generasjoner. Anbefales varmt til alle som liker norsk folketro og mytologi ispedd moderne romandramatikk.
The Place of Tides av James Rebanks – sauebonde i Cumbria og venn av Mytting. I denne nye boken skriver han gripende om livet til en kvinne som vier seg til ærfugl i Nord-Norge, samtidig som han speiler sin egen reise mot selvinnsikt og tilgivelse.
AI 2027 av Daniel Kokotajlo mfl. – et samarbeid som tegner et detaljrikt scenario for AI-fremtiden: oppstart i 2025, full automatisering av koding tidlig i 2027 og en intelligenseksplosjon mot slutten av 2027. Historien deler seg i to grener – én ender i AI-overtakelse, den andre i (nesten) utopi. Obligatorisk for alle som, i likhet med meg, strever med å skille fakta fra fiksjon i den pågående AI-revolusjonen.
Til slutt gjenstår det bare å ønske dere en fredelig sommer sammen med familie og venner.
God sommer!