Hør podcastepisoden om hvordan du lager din egen investeringsplan
Hva er en investeringsplan?
Anders beskriver den som «et rammeverktøy, et sett regler som sier hvordan du ønsker å agere i aksjemarkedet». Den er mer enn et dokument du skriver én gang og legger i en skuff.
– Tvilen tar oss alle, særlig når markedet faller. I gode tider er det fort gjort å bli grådig, sier han.
Når tvilen kommer, tar han fram planen og spør seg selv om den fortsatt gir mening. Det er hele poenget:
-Planen tvinger meg til å være rasjonell fremfor styrt av magefølelsen, sier han.
Hvorfor trenger du en investeringsplan?
Du trenger verken mye penger eller spesiell interesse for å ha en. Anders ser på investering som en læringsprosess.
-Start tidlig og bygg kunnskap. Planen kan gjerne endre seg etter hvert som du lærer mer.
Det er tre ting du får ut av en plan:
- Du bestemmer deg når du er rolig. Valgene er tatt før frykten kommer.
- Du vet hva du skal gjøre før børsen faller. Sparere uten plan blir overrasket og lurer på hva de skal gjøre. Anders sier det slik: Det er for sent å ta ned risikoen etter at du har fått en påminnelse om hva risiko faktisk er.
- Du slipper å følge med hele tiden. Planen sier hva du skal gjøre, så du trenger ikke lese deg opp på nye spådommer hver uke.
Planen har også sine begrensninger. Den passer ikke for alle, og den gjør ikke handlingene lettere. Anders har sett hva som skjer uten en plan, og husker en regel godt:
-Skråsikkerhet har ikke noe å gjøre i finansmarkedet, mener han.
Hvordan ser en investeringsplan ut i praksis?
Anders' plan har ni korte punkter. Han har ikke noe eget sparemål eller en tidshorisont i vanlig forstand. Tidshorisonten er evig, «fordi jeg ikke vet når jeg skal forlate denne verden». Sparemålet er et helt annet:
-Jeg ønsker ikke å måtte jobbe som 70-åring fordi jeg ikke har noe valg. Du kan godt si at sparemålet er fleksibilitet og trygghet.
Noen av reglene hans:
- Bare fond, ikke enkeltaksjer. Han sjekket en gang hvor han hadde fått høyest avkastning, og fondene vant.
- Kjøp og hold. -Jeg tror det handler mer om å vente enn å kjøpe og selge.
70 prosent aksjefond og 30 prosent rentefond. -Dette tror jeg er den viktigste avgjørelsen du fatter. - Spredning på regioner og forvaltere. -Jeg innrømmer at jeg ikke vet hvilken region som vil gjøre det best fremover.
- Handle ut fra det som har skjedd, ikke det jeg tror kommer til å skje. -Dette punktet tvang meg til å kjøpe i 2022 selv om det var krig i Europa. Og under covid, selv om verden var stengt ned.
Anders understreker at reglene passer ham og hans personlighet:
-Det er ikke ment som en fasit. Se det mer som et innspill og en oppfordring til å lage din egen investeringsplan.
Hva er en krigskasse?
Dette er en av Anders' faste formuleringer:
-Du skal ha nok aksjefond til at du klarer å glede deg over børsoppgang. Samtidig skal du ha nok rentefond til at du klarer å glede deg over mulighetene et børsfall gir deg. Gleder du deg bare over det ene, er du feilallokert, sier han.
Rentefondene er krigskassen hans. Faller børsen, bruker han den til å kjøpe mer aksjefond. Det er ikke lett.
– Det heter seg at de beste kjøpene gjør vondt. Det kan jeg skrive under på. Det er kjempevanskelig å kjøpe når alt faller og mediene svartmaler. Derfor er jeg tilhenger av å skrive det ned.
Samtidig mener han at kjøp i fallende markeder høres skumlere ut enn det er:
-Risikoen er størst når den oppleves som lavest, og motsatt.
Gir flere fond bedre spredning?
Ikke nødvendigvis. Anders eier seks aksjefond, og hvert av dem har sin jobb. Han vil ikke ha for mange.
-Med mange fond nærmer du deg et gjennomsnitt, og ender opp med et dyrt indeksfond.
Han velger heller ikke etter historisk avkastning:
-Jeg er veldig lite opptatt av historisk avkastning. Jeg er mye mer opptatt av egenskapene og filosofien til de ulike fondene.
Det kan få konsekvenser å bare se på avkastning. Har for eksempel verdiaksjer gjort det bra, havner verdifond øverst på listen. Anders forklarer hva som da kan skje:
-Velger du fond bare etter avkastning og glemmer egenskapene, risikerer du en fondssammensetning der alle fondene er prisgitt den samme faktoren.
Hvordan lager du din egen investeringsplan?
Du trenger ikke skrive ti sider. Begynn med disse fem spørsmålene:
- Mål: Hva sparer du til?
- Tidshorisont: Når trenger du pengene?
- Risikotoleranse: Hvor store svingninger tåler du?
- Aksjer og renter: Hvordan vil du fordele pengene?
- Miks av stiler og regioner: Hvordan setter du sammen fondene uten at alle ligner hverandre?
Hvor store svingninger du tåler, kan det være vanskelig å vite på forhånd. Anders mener du ikke får svaret fra grafer:
-Hvilken type sparer du er, vet du først etter at du har sittet gjennom noen nedturer med egne midler. Jeg tror nesten det har begrenset verdi å se mange flotte grafer i forkant.
Skriv svarene ned. Legg til hva du skal gjøre når børsen faller, og hva som ikke skal få deg til å endre planen. Ta den fram igjen når tvilen kommer.
Synes du det er vanskelig å komme i gang, kan du kontakte en av rådgiverne våre. De hjelper deg å lage en plan som passer for deg.
Vanlige spørsmål
-
I praksis er det det samme. Begge handler om å bestemme på forhånd hvordan du vil spare, og hva du gjør når markedet svinger.
-
Nei. Du trenger verken stor formue eller spesiell interesse. Anders anbefaler å begynne tidlig og la planen utvikle seg: - Den kan gjerne være dynamisk og endres etter hvert som du tilegner deg ny kunnskap.
-
Den kan være kort. Anders' plan har ni punkter. Han tar den fram «hver gang tvilen tar meg». Han har justert den litt underveis, men det er mange år siden sist. Du kan gjerne skrive din plan på en lapp og henge på kjøleskapet. Er du pensjonist og rebalanserer porteføljen, sier han at «det er tilstrekkelig å rebalansere én gang i året».
-
Sparemål, tidshorisont, hvor store svingninger du tåler, og fordelingen mellom aksjer og renter. Legg også inn hvordan du vil spre pengene og hva du gjør når børsen faller. Det siste er kanskje det viktigste punktet.
-
Har du en plan, har du allerede bestemt deg. Hos Anders er et børsfall et signal om å kjøpe aksjefond for pengene han har satt av i rentefond. Det er hans regel og ikke et generelt råd. Planen din må passe din situasjon og dine nerver.
-
Det finnes ikke noe fasitsvar. Anders har seks aksjefond, og de er valgt for å fylle ulike roller. Poenget er ikke antallet, men at fondene faktisk er forskjellige, for eksempel i region og forvaltningsstil. Les om forvaltningsfilosofien på fondets nettside for å finne ut hvilken stil et fond har.