Pulitzerprisvinnende historiker, journalist og geopolitisk kommentator, Anne Applebaum vil se nærmere på de globale utfordringer og muligheter i dagens globale og økonomiske endringer. Ser vi mot 2019 er det særlig et land som utgjør den største politiske risikoen, mener hun:
- Det høres kanskje merkelig ut, men det landet hvor 2019 vil være mest usikkert, og hvor konsekvensene er forbundet med de største risikoene for landet selv, er nok USA. Vi har en lunefull president, som nå møter en fiendtlig Kongress. Jeg er betenkt med å komme med spådommer om hva som vil skje. Amerikansk politikk vil være omskiftelig. Det er også mulig i Trump vil lange ut mot utenlandske fiender, eller kanskje etter utenlandske allierte, som på den måten kan avlede oppmerksomheten fra problemene han har i utlandet.
I fravær av et amerikansk lederskap vil vi i 2019 kanskje også bli hjemsøkt av tidligere problemer. Nord-Korea for eksempel, som ikke ble løst av presidenten, eller kinesisk aggresjon i Sør-Kinahavet.
Å lese om historien er ikke det samme som å oppleve den
I en nyere artikkel i The Atlantic skrev Applebaum at den polariseringen vi nå opplever i Europa, kan minne om Europa anno 1937. Likhetene tilskriver hun en kombinasjon av globalisering og teknologiske endringer som har gjort individuelle ledere i selv betydningsfulle demokratier, mindre mektige enn tidligere.
- Folk innser at deres presidenter eller statsoverhoder ikke har den samme makten som tidligere. I tillegg har endringene som har kommet med informasjonsteknologien underminert radio-, tv- og trykte medier – medier som tidligere støttet den demokratiske valgprosessen. Ved å utstyre folk med verktøy til å drive ondsinnete svertekampanjer og ved å fjerne muligheten for en skikkelig nasjonal debatt. Folk befinner seg i sine egne online-ekkokamre og snakker ikke med hverandre. I tillegg er det viktig å huske at generasjonen som husker 1937 ikke lenger er tilstede, og det å lese om historien ikke er det samme som å oppleve den.
- Demokratiet i faresonen
Ifølge Applebaum vil det alltid være noen som mener at det eksisterende politiske systemet ikke tjener dem, eller deres interesser. Sånn sett er demokratiet alltid i faresonen, mener hun.
- Akkurat nå er vår spesielle form for teknokratiske, meritokratiske frie markedsdemokrati særlig i faresonen på grunn av folk som ønsker at staten skal romme «høyere» og mer grunnleggende verdier. Samtidig er demokratiet i fare fra folk som ikke får suksess i et system som er preget av meritokrati og markedskonkurranse.
Applebaum fremhever en rekke ting vi kan gjøre for bevare demokratiet. Forslagene spenner fra internettregulering, nye forretningsmodeller for mediene, samt sosial inkludering.
- Vi må tenke internettregulering – ikke som sensur, men eksempelvis begrensning av anonymitet og automatiske kontoer, for å stoppe ondsinnete svertekampanjer. Vi må tenke ut nye forretningsmodeller for god journalistikk og overføring. Vi må også tenke grundig over hvordan vi behandler folk som anser seg som «tapere», enten det gjelder i globaliseringen, eller i konkurranse- og prestasjonssamfunnet, slik at vi sikrer oss at disse menneskene ikke bare har en anstendig jobb, men også et visst nivå av sosial respekt. Jeg mener at vi bør markedsføre ulike former for liberal patriotisme, at vi bør revurdere hvordan man utdanner folk til å bli kritiske og ansvarlige samfunnsborgere i det 21. århundret. Dette er bare starten på en lang liste, men den er ikke umulig.