Året har vært preget av stor uro i de framvoksende økonomiene. En sterkere dollar var nok det som satte det hele i gang. I tillegg kommer faktorer som økonomiske sanksjoner, manglende økonomiske styring og ikke minst faren for handelskrig.
En sterk amerikansk økonomi, og normalisering av pengepolitikken, har ført dollarstyrking. Noe som er spesielt vondt for dem med mye dollargjeld. Hvis et landet i tillegg har stort underskudd på driftsbalansen kan det hele bli vanskelig. Bare se på de to landene som mest har fått merke investorenes skepsis, nemlig Tyrkia og Argentina.
Potensielle betalingsproblemer, som følge av en svak valuta og krydret med liten tro på landets ledere som vil kunne snu utviklingen, har gitt kapitalflukt. Men de er ikke alene. Også andre framvoksende økonomier som Brasil og Sør-Afrika har hatt det tøft.
Utviklingen har derfor fått noen globale investorer, med lang hukommelse, til å trekke sammenligninger med krisen i vekstmarkedsland fra 1995 til 1997. Bekymringen for en gjentagelse gir nå falske toner i vekstmarkedssangen om rask, dynamisk vekst til moderat verdsettelse – egentlig en svært vakker sang i en investors ører.
Den gangen begynte det hele med et stort fall for den Mexicanske valutaen allerede i slutten av 1994. Stigende amerikanske renter hadde økt presset på et land med svake statsfinanser og en allerede sterkt svekket valuta. Innen få år hadde det samme scenarioet utspunnet seg i mange land, og med hovedfokus på Asia. De asiatiske landene ble til slutt reddet av det internasjonale pengefondet IMF og brukte deretter flere år på reformer, samt å vokse seg ut av problemene sine.
Men, det er noen viktige forskjeller sammenlignet med 1995. De asiatiske tigrene hadde da, og enda mere nå, en stor påvirkning på verdenshandelen. Argentina og Tyrkia, til sammenligning, er ganske små i global sammenheng, ligger på hver sitt kontinent og har ellers lite til felles enn at markedene har stupt den siste tiden.
De asiatiske landene er også i en helt annen økonomisk situasjon nå. For eksempel har seks av de ni største økonomiene utenfor Japan et overskudd på betalingsbalansen. Her kan nevnes både Korea, Singapore, Taiwan og Thailand. Alle fire var i en adskillig verre situasjon for 20 år siden.
En skal heller ikke glemme at utviklingen i år ikke fullt ut tar inn over seg at verden rundt nå også er annerledes. Homi Kharas fra det amerikanske Brookings-instituttet estimerer at innen 2020 vil halvparten av verdens befolkning tilhøre middelklassen, og de fleste nye medborgerne i denne klassen kommer fra Asia. Mange av land har dermed blitt mer robuste, med skarer av nye forbrukere som skal ha produkter og tjenester.
Dette er bra for aksjemarkedet og utviklingen vil ikke kunne stoppes av årets utfordringer, selv om de for tiden synes store. Mens bekymringer preger nyhetsbildet, kan man nå få muligheten til å plukke opp gode investeringer hvis en tørr tro at det er litt annerledes denne gang og har et litt mer langsiktig perspektiv.
Folk flest, og den neste milliarden i middelklassen, bor i Kina, India og de andre folkerike landene i regionen. Det er bra for de asiatiske selskapene som produserer varene til konsumentene i disse landene. Det er også bra for oss som investerer i framvoksende økonomier og som ser at bak den kortsiktige markedsstøyen så finnes det et enormt potensiale for gode investeringer i årene som kommer
Husk at snart vil halvparten av verdens befolkning ha penger til overs. Dette burde være søt musikk i ørene til verdens vekstmarkedsinvestorer.
Kommentaren har stått på trykk i Dagens Næringsliv.
