Hopp til hovedinnholdet
Fond chevron_right
Sparing i fond chevron_right
Rådgivning chevron_right
Nyheter chevron_right
Kontakt oss chevron_right
Bærekraft chevron_right
Om oss chevron_right
Arrangementer chevron_right

Innholdet på denne siden er markedsføring

5 min lesing

Helikopterne tar neppe av

Selv etter årevis med tilnærmet nullrentepoltikk og kvantitative lettelser strever flere sentralbanker med å få opp inflasjonen. I det siste har noen sentralbankøkonomer nevnt «helikopterpenger» som en interessant idé, noe som tyder på at dette diskuteres som et potensielt nytt våpen i kampen for høyere inflasjon.

Hva er helikopterpenger, kan slike penger få opp inflasjonen, og hva er sannsynligheten for at helikoptrene tar av?

Øker balansen, ikke "pengetrykking"

Budsjettunderskudd finansieres tradisjonelt med å selge statsgjeld. Staten finansierer seg med helikopterpoenger hvis den låner fra sentralbanken. Mange kaller helikopter-penger for «pengetrykking». Det er misvisende. Hva som skjer er at sentralbanken øker sin balanse. På aktivasiden legges det til et lån til staten, på passivasiden føres det inn et tilsvarende beløp på statens konto. Poenget er at staten skaffer seg kreditt ved hjelp av noen tastetrykk i sentralbanken i stedet for å legge ut obligasjonslån.

Kontra hvordan det høres ut, er ikke helikopterpenger noen opplagt kilde til inflasjon. Og det er i hvert fall ikke et treffsikkert virkemiddel til å få en inflasjon som er akkurat passe, det vil si på linje med sentralbankens inflasjonsmål.

Først: Det er knapt noen forskjell på å låne i markedet og å låne i sentralbanken. Staten ender uansett opp med høyere gjeld til privat sektor. Hvorfor?

Liten effekt over tid på samlede rentekostnader

Når staten bruker pengene den har lånt fra sentralbanken, flyttes de over på bankens konti i sentralbanken. Det er på denne måten staten får brukt de nye pengene. Alt som bankene har av innskudd i sentralbanken er en del av statsgjelden. For sentralbanken eies av staten og den betaler rente på bankens innskudd. Så hvorvidt underskudd finansieres med lån i markedet eller lån fra sentralbanken, har ingen effekt på samlet statsgjeld. Den eneste forskjellen på ordinær statsgjeld og sentralbankinnskudd er at renten på ordinær statsgjeld som regel er fast, mens renten på sentralbankinnskudd er flytende. Over tid har dette liten effekt på statens samlede rentekostnader.

Hvorvidt helikopterpenger medfører høyere inflasjon avhenger av om markedet mister tilliten til statsfinansene. Tillit til statsfinansene avhenger av at folk tror at skattenivået over tid tilpasses slik at statsgjelden kan betjenes.

Dersom innbyggerne ikke tror at staten makter å få orden på sine finanser, så prøver de å kvitte seg med fordringer på staten ved å kjøpe reelle goder, som varer og tjenester. Økt etterspørsel etter varer og tjenester drar så opp inflasjonen, inntil den reelle verdien av statens forpliktelser har droppet til et passe nivå.

Markedets evne til å forstå statsfinansene undervurdert

Den høye inflasjonen man nylig har hatt i Russland skyldes trolig en slik mekanisme. Oljeprisfallet og internasjonal uro kuttet skatteinntektene. Putin og hans gjeng ble trolig ikke ansett som kapable til å sørge for at statsfinansene over tid ville bli rettet opp igjen. Dermed tiltok inflasjonen kraftig, og var i en periode tosifret.

Dem som ivrer for helikopterpenger synes å mene at hvis staten kamuflerer en del av gjelden som sentralbankinnskudd, så kan man få litt av samme type inflasjon. Hvorfor? Det må være fordi man mener at folk tror staten kun tar høyde for obligasjonsgjelden, og i det skjulte bedriver en finanspolitikk som ikke er helt bærekraftig ved at man over tid ikke tilpasser skattenivået til statens samlede utgifter.

Jeg mener dette er å undervurdere markedets evne til å forstå statsfinansene. Hvorfor skulle ikke befolkningen forstå at det ikke spiller noen rolle for statsfinansene om staten låner i markedet eller av sentralbanken? Og hvorfor skulle de ikke forvente at fremtidig skatte-nivå heves slik at staten er i stand til å betjene hele sin gjeld?

Kan staten i en velutviklet demokratisk økonomi troverdig forplikte seg til kun å betjene obligasjonsgjelden? Jeg tror ikke dette lar seg gjøre. Vi vil sannsynligvis forvente at politikerne oppfører seg ansvarlig, og de vil tilpasse sin sparing deretter. Om så er tilfelle, øker innbyggernes sparing om man tyr til helikopterpenger. Folk sparer for å kunne betale høyere fremtidige skatter. I så fall blir det ingen effekt på inflasjonen.

Risiko for at inflasjonen blir høyere enn ønsket?

Men anta at trikset fungerer; myndighetene klarer å innbille folk at sentralbankgjeld ikke er statsgjeld. Det betyr ikke at man treffer blinken i inflasjonsmålskiven.

For hvor mye penger man skal stappe inn i helikoptrene? Ingen har prøvd seg med en finanspolitikk som bevisst mangler litt bærekraft. Hvor mye tilslørt statsgjeld skal staten emittere for at inflasjonen blir akkurat passe? Her vil myndighetene måtte famle i blinde, med stor risiko for at inflasjonen blir høyere enn ønsket.

Slik jeg ser det er det er stor sjanse for at et forsøk med helikopterpenger enten ikke har noen effekt på inflasjonen, eller at virkningen blir altfor kraftig.

Jeg tror myndighetene, når de får tenkt seg om, kommer til samme konklusjon. Slik jeg vurderer det, er det liten grunn til å tro at monetære helikoptre dukker opp i horisonten.

Torgeir Høiens makrokommentar er hentet fra Markedsrapport 1 2016 (pdf)

Makroøkonomi

Presidentvalget i Brasil: investorene venter i spenning

Globale investorer følger spent med på presidentvalget i Brasil 30. oktober. Porteføljeforvalter ... Les saken nå arrow_right_alt

Mer fra Makroøkonomi

Utsikter til et bear market

Etter flere nervøse uker falt den amerikanske S&P 500-indeksen til det som kalles bear market, ...

Den stille leiemorderen: Hva innebærer inflasjon for investorer?

Stemningen akkurat nå kan være dyster, men en godt diversifisert portefølje gir fortsatt best ...

Husk rentene

Renteinvesteringer er kanskje litt kjedelige, men viser seg gang på gang gode å ha når det blåser ...

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalternes dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondet egenskaper og kostnader. Informasjonen finnes på www.skagenfondene.no. SKAGEN AS forvalter fondene etter avtale med Storebrand Asset Management.

keyboard_arrow_up