Hopp til hovedinnholdet
Kan den økonomiske oppgangen etter valget av president Donald Trump vare? Foto: Bloomberg

Aksjemarkedet fikk et lite trøkk på tampen av første kvartal, da planene om helsereform ikke ble gjennomført. Troen på at Trump kan levere en næringsvennlig finanspolitikk er dempet. Kanskje også dereguleringene uteblir. Men et mer grunnleggende problem er at økonomien er inne i en periode med lav økonomisk trendvekst. Den svake trenden startet i 2005, dvs. før finanskrisen og 2008-2009 resesjonen. Og det er vanskelig å se at Trump kan gjøre noe med denne trenden.

Lav trendvekst forklarer hvorfor gjenopphentingen etter resesjonen har vært så svak. Om USA raskt hadde krabbet ut av resesjonen og fortsatt på trendveksten fra tiåret før 2005, ville BNP nå vært 18 prosent høyere enn det er. At veksten har vært laber, også etter at ledigheten falt under 5 prosent, skyldes at de faktorene som driver trendveksten har dabbet av. BNP har vokst 2,1 prosent per år siden resesjonen bunnet ut i 2009. Gitt at mye av dette var innhenting etter en resesjon, som barberte BNP med 4 prosent, er det grunn til å tro at trendveksten nå er lavere enn 2 prosent, kanskje kun 1,5 prosent. Man må tilbake til 70-tallet for å finne svakere trendvekst.

Hvorfor svakere trendvekst?

I 2005 fikk økonomiens evne til å effektivisere seg en knekk. I tiåret før 2005 vokste effektiviteten – økonomiens evne til å produsere varer og tjenester for en gitt mengde kapital og arbeidskraft – i gjennomsnitt 1,7 prosent per år. Fra 2005 har vekstraten vært 0,4 prosent per år. Det er uklart hva som forårsaket det negative skiftet. Det skjedde i flere andre avanserte økonomier – også i Norge. Er det et måleproblem? Forskning tyder ikke på at det har blitt mer vrient nå enn tidligere å måle effektivitet.

Lav effektivitetsvekst slår direkte ut i svak vekst i arbeidskraftens produktivitet, noe som betyr at økt sysselsetting har begrenset effekt på BNP.

En annen årsak til lavere trendvekst er lavere yrkesdeltakelse, noe som begynte allerede rundt tusenårsskiftet. Yrkesdeltakelsen – dem i arbeid eller på jakt etter en jobb – utgjorde 67,5 prosent av den amerikanske befolkningen i 2000. Siden det, og spesielt etter 2005, har deltakelsen falt, og den utgjør nå 63 prosent av befolkingen. Om den fremdeles hadde vært 67,5 prosent, ville 11 millioner flere vært på i arbeidsmarkedet. Selv med svak vekst i produktiviteten, hadde det gitt et markant løft i BNP.

At yrkesdeltakelsen ikke har økt etter resesjonen indikerer at hovedforklaringen er demografisk. USAs befolkning eldes. Den andelen av befolkingen som har høyest yrkesfrekvens, de fra 25 til 64 år, vokser nå 0,8 prosent per år – halvparten av vekstraten de tre siste tiårene før 2005. Det forventes at den kommer til å falle ytterligere de nærmeste årene. Når ledigheten har falt til 4,7 prosent, betyr det at BNP heretter ikke vil dras merkbart opp av økt sysselsetting.

Investeringene falt, som naturlig er, i 2008-2009 resesjonen. Investeringene har tatt seg opp igjen, men i et lavere tempo enn hva som har vært typisk etter en resesjon. Årsaken er svak effektivitetsvekst og lavere yrkesdeltakelsen. Når økonomien produserer mindre ekstra varer og tjenester ved å bruke mer kapital, dempes investeringene. Og når færre står klar til å gå inn i arbeidsmarkedet, reduseres også behovet for kapital.

Hvis ikke USA åpner dørene for innvandrere på vidt gap, er det lite man kan gjøre med demografien. desto viktigere blir det å prøve å få opp igjen effektivitetsveksten. Men det er lettere sagt enn gjort. Hva kan Trump og Kongressen gjøre for å snu trenden? Kanskje svak effektivitetsvekst har lite med politikk å gjøre. Det kan være at økonomien strever med å adoptere ny teknologi, og over tid nøster dette opp selv – som på 90-tallet.

Ekspansiv finanspolitikk – økte offentlige investeringer og skattekutt – kan ha en positiv effekt på BNP, men det er lite som tilsier at det drar opp trendveksten. Dereguleringer som et forenklet skattesystem kan påvirke trendveksten positivt, men det må kraftig kost til for at det skal slå ut i vedvarende økt effektivitetsvekst. Proteksjonisme vil definitivt svekke effektivitetsveksten – høyere tariffer er sand i det økonomiske maskineriet. Det er liten grunn til tro at politikk vil snu trendveksten i BNP. Det er høyst usikkert hva Kongressen ender opp med å vedta, og effekten av potensielt positive politiske vedtak er uklar.

Men det betyr selvsagt ikke at ikke trendveksten i BNP kan snu. I 1987 sa nobelprisvinner Robert Solow, han som først nøstet opp årsakene til økonomisk trendvekst, at IT-revolusjonen var å se overalt unntatt i økonomisk statistikk. Rett etterpå fikk effektivitetsveksten seg et løft. Trump sliter med trenden, men den er ikke skrevet i stein. 

Denne makrokommentaren sto på trykk i Markedsrapport 2 2017

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.