Hopp til hovedinnholdet
Det investorene har opplevd de siste åtte årene, har vært den nest lengste sammenhengende oppgangen siden 1928. Foto: Bloomberg

Det er ikke langt mellom de som spår fall i aksjemarkedene i nær framtid. Grunnen er at oppgangen i aksjemarkedet har vart i åtte år, og prisen på aksjer sett i forhold til inntjening (P/E) ligger over det langsiktige gjennomsnittet. Da må det jo være alt for dyrt med aksjer, og et fall synes nært forestående.

Men hva om de som påstår dette tar feil? Hva om overskriftene i avisene og alle utsagnene er eksempler på følelsesbaserte spådommer i stedet for faktabaserte prediksjoner?

Det er menneskelig å bygge opp mentale forklaringsmodeller. Noe som har vart lenge vil sikkert endres snart. Dette har vært kjent siden "intet varer evig" ble sagt første gang. I tillegg har mennesker en trang til å normalisere, noe som gir troen på at ting før eller senere vil vende tilbake til snittet. Det er ikke å stikke under en stol at det investorene har opplevd de siste åtte årene har vært den nest lengste sammenhengende oppgangen siden 1928, noe som godt kan sies å være lengre enn manns minne.

Men, det har de seneste ukene slått meg at fokuset synes å være veldig mye på prisen på aksjene når en snakker om forholdet mellom pris og inntjening. En skal ikke lete lenge for å finne eksempler både fra lekmenn og de vises bord. Hvem husker vel ikke Alan Greenspan som i 1996 brukte uttrykket irrasjonell begeistring om utviklingen i aksjemarkedet. Det tok fortsatt 4 år før luften gikk ut av internettboblen.

Senest den 5. april sa den amerikanske sentralbanken, i sine kommentarer etter rentemøtet i mars, at "noen mål for verdsettelse, for eksempel pris-til-inntjening, har steget videre over historisk snitt" og at noen «ser aksjekursene som ganske høye i forhold til standard verdsettelsesmål."

Den amerikanske finanskanalen CNBC kunne videre fortelle at de har funnet 6 ganger hvor den amerikanske sentralbanken hadde nevnt ordet verdsettelse de siste 20 årene. En gjennomgang viste at kommentarene ikke nødvendigvis kommer på slutten av en lang oppgang, men ofte før en pause i oppgangen og dermed ga markedet mulighet til å vokse inn i forventningene.
Den 3 april advarte den nobelprisvinnende økonomen Robert Shiller at hans CAPE-mål, som er en variant av P/E, viste hele 29, Det er mye høyere enn det langsiktige snittet på 15. Videre gikk advarselen på at bare to ganger i historien har dette tallet vært høyere og det var i 1929 og 2000.

Men, hva om det er inntjeningen som er unormalt lav og gir slike høye verdsettelsestall?
Inntjening per aksje for den amerikanske S&P500 ligger nå bare 22,4 prosent høyere enn for ti år siden i 2007. Dette gir en årlig stigning på lave 2,1 prosent. Ser en på perioden fra 1990 og fram til 2007 var det årlige gjennomsnittet på 8,1 prosent.
Selv om det er mange som henviser til at det kommer knall og fall i aksjemarkedet i år som slutter på 7, slik som i 1987, 1997 og 2007, så lurer jeg på om 2017 vil være unntaket som bekrefter regelen?

Mange av de toneangivende økonomiske indikatorer i verden viser sterk underliggende utvikling. Arbeidsledigheten faller i både USA og Europa, optimismen stiger i de fleste markeder, og det gjør etterspørsel etter varer og tjenester også. Den amerikanske VIX indeksen, som ofte omtales som fryktindeksen, er lav og relativt stabil. Dette er også et tegn på at solen faktisk skinner igjen i verdensøkonomien. Både fremvoksende og utviklede markeder er sterke.

Det er dermed rimelig å anta at selskapenes inntjening vil øke og «ta igjen» aksjekursene. Med andre ord er ikke aksjer så dyre som de ser ut til – og markedet synes bare litt tregt i å oppfatte dette.

Hvis markedet har forvekslet spådom med prediksjon, da er veien videre oppover for aksjemarkedet.

Kommentaren har stått på trykk i Dagens Næringsliv

 

Tabell som viser de ti lengste oppgangsperiodene siden 1928 for den amerikanske aksjeindeksen S&P 500
Tabellen viser de ti lengste oppgangsperiodene siden 1928 for den amerikanske aksjeindeksen S&P 500

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Informasjon om kostnader og ytterligere opplysninger finnes i fondenes nøkkelinformasjon og prospekt på www.skagenfondene.no/kostnader.