Hopp til hovedinnholdet
Bildet av skjermen til en mobiltelefon
Musikkindustrien har fått nye inntekter etter at strømmetjenester som Spotify og Apple Music får stadig nye abonnenter. Foto: Bloomberg

Lanseringen av fildelingstjenesten Napster i 1999, og Apples iTunes to år senere, harmonerte godt med begynnelsen på en lang nedgangsperiode for den globale musikkindustrien.

Inntektene fra innspilt musikk falt fra 27 milliarder amerikanske dollar i toppåret 1999 til under 15 milliarder i 2014. Deling av piratkopiert materiale la naturlig nok en demper på salget av lisensiert musikk, og er fortsatt en utfordring i mange deler av verden. iTunes - med sine lovlige nedlastninger - utviklet seg raskt til en viktig distribusjonskanal, men bidro samtidig til å dreie salget vekk fra innbringende album og over til kjøp av enkeltsanger.

Nye musikkvaner

De senere år har fremveksten av strømmetjenester bidratt til nok en endring i måten vi kjøper musikk på. I motsetning til salg av CDer og mp3-filer, der kundene fikk eierskap til bestemte låter, kjøper man nå tilgang til store musikkbibliotek.

Men der Napster og iTunes representerte en umusikalsk utvikling i industriens ører, er tonene bedre når det kommer til Spotify og de andre strømmetjenestene. I 2015 så vi nemlig, for første gang siden 1990-tallet, en anstendig økning i salget av innspilt musikk. Til tross for at inntektene fra både fysisk salg og nedlastninger fortsetter å falle, var veksten i betalende abonnenter hos strømmetjenestene nok til å kompensere for nedgangen. Dette resulterte i en global salgsvekst på 3 prosent i forhold til 2014.

Den positive utviklingen ender neppe her. I første halvår i år doblet antallet betalende abonnenter seg i USA, hvilket bidro til den sterkeste veksten (+8 prosent) i musikkindustrien siden slutten av 1990-tallet. Og i årene fremover er det grunn til å tro at økningen i global internett- og smarttelefonpenetrasjon, kombinert med mer fleksible abonnementsmuligheter fra strømmetjenestene, vil bidra til flere betalende brukere og høyere inntekter for musikkindustrien.

Men, utviklingen fra fysisk salg via nedlastninger til strømmetjenester er ikke uten risiko for plateselskapene. Et svært viktig spørsmål på lengre sikt er hvilken rolle disse musikkindustriens giganter skal spille i en endret virkelighet.

Universal, Sony og de andre plateselskapene har vært sentrale i å dyrke frem nye stjerner på musikkhimmelen. Med sine finansielle muskler og store ressurser innenfor global markedsføring og distribusjon er de fortsatt en viktig bidragsyter til artisters kommersielle suksess.

Ny strømmevirkelighet

Men samtidig har både distribusjon og markedsføring endret seg betydelig. Musikere har i dag langt større mulighet til å nå ut direkte til et globalt publikum via tjenester som YouTube eller Spotify. Markedsføring er også i endring, spesielt med tanke på den stadig viktigere rollen spilt av sosiale medier.

Dersom plateselskapene skal spille en mindre - eller annen - rolle enn de tradisjonelt har gjort, vil maktforholdet i fremtidige kontraktsforhandlinger med velkjente artister kunne forskyves. Vi ser allerede tegn til endring i form av mye omtalte avtaler direkte mellom Apple Music og noen av bransjens største stjerner.

Redningen, i hvert fall på mellomlang sikt, er plateselskapenes store kataloger med innspilt musikk. Låter fra katalogene, altså musikk som spilt inn for mer enn ca. 18 måneder siden, står for så mye som 70 prosent av avspillingene på Spotify og andre tjenester. Her har plateselskapene stort sett evigvarende rettigheter, og dermed en jevn strøm av fremtidige inntekter.

I tillegg er det slik at marginene på inntekter fra strømmetjenestene er svært gode. Både produksjons- og distribusjonskostnader er naturlig nok av en annen størrelsesorden enn for salg av fysiske produkter.

Indirekte eksponert

For oss som investorer er det interessant å studere sektorer som gjennomgår betydelige endringer. I SKAGEN Kon-Tiki er vi indirekte eksponert mot musikkindustrien gjennom vår eierandel i franske Bolloré. Dette selskapet eier mer enn 20 prosent av Vivendi, som igjen er eneeier av verdens største plateselskap, Universal Music Group.

Vi skal vokte oss vel mot sterke spådommer i en industri som karakteriseres av rask teknologisk utvikling, men enn så lenge ser det ut til at plateselskapene etter mange tøffe år kan danse til nye og bedre toner i tiden fremover.

Denne artikkelen har stått på trykk i Kapital

Mer om aksjefondet SKAGEN Kon-Tiki

 

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.