Vis innholdet Gå til søk

Kjøp når andre tvinges til salg

 

Når aksjemarkedene er lavt priset og andre selger hals over hode viser historien at SKAGENs porteføljeforvaltere får større muligheter til å finne særlig undervurderte selskaper til fordel for våre andelseiere.

SKAGENs porteføljeforvaltere har frihet til å gå mot strømmen i harde tider og investere i utvalgte billige selskaper hvor andre er tvunget til å selge. Det har ofte gitt gode resultater. Denne delen av SKAGENs erfaring er høyst aktuell i dagens marked. Etter et brokete aksjeår i 2011 er selskapene i fondenes porteføljer lavt prissatt, både i forhold til inntjening og bokført verdi. 

 

Siden SKAGEN ble grunnlagt i 1993 har vi opplevd Mexico-krisen i 1995, Asia-krisen i 1997, krisen i Russland i 1998, dot-com boblens sprekk i 2000-2002, finanssammenbruddet i 2008 og statsgjeldskrisen i 2011. Selv om SKAGEN bare har eksistert i 18 år, har disse opplevelsene gjort oss rike på erfaring. Bakteppet til krisene er ulike, men erfaringen er den samme: Vi finner de billigste selskapene når det er krise i markedene.

- Kjennetegnet på en finanskrise, som høsten 2011, er at det er mange tvungne selgere i aksjemarkedene. For eksempel kan større institusjonelle investorer ha interne og regulatoriske krav og forpliktelser de må leve opp til, slik at de ikke kan håndtere store kortsiktige tap. Det gir lav likviditet i markedet og irrasjonell lav prisfastsettelse – og dermed muligheter på sikt for investorer som oss, sier porteføljeforvalter Kristoffer Stensrud.

Mulige vinnere

Porteføljeforvalterne Kristoffer Stensrud og Kristian Falnes har lengst erfaring i aksjefondene, og har begge dratt fordeler av å plukke selskaper når markedene har vært på bunn. Før vi tar et tilbakeblikk skal vi først se på et par friske spådommer om hvilke selskaper som kommer til å utmerke seg etter denne krisen.

Renault, Gazprom, China Mobile og Bharti Airtel er blant selskapene som kan få en opptur i følge porteføljeforvalterne.

- Man får kjerneforretningen i Renault billigere enn gratis nå. Verdiene av selskapets aksjeposter i blant annet Nissan er klart høyere enn verdien av selskapet samlet sett. Selskapet har et dårlig hjemmemarked i Søreuropa, men vokser i vekstmarkedene og er ikke lengre under finansielt stress. Vi har tjent på opptur i Renault en gang og forventer at det gjentar seg, sier Falnes.

- Gazprom har et helt unikt ressursgrunnlag, og for fire år siden var selskapet voldsomt populært blant aksjonærene. Selskapet har siden den gang forbedret sin utnyttelse av aktivaene, blant annet med salg til Kina. Denne forbedringen har ikke overbevist investorene, som frykter dårlig ledelse. Det er nå tegn til bedring i selskapsstyringen, blant annet med stigende utbytter, sier Stensrud.

- Både China Mobile og Bharti Airtel er i nøkkelposisjon til å bringe internett og mobil kommunikasjon til Asia, India og Afrika. Vi har bare sett begynnelsen av dette, ivrer han.

Fremgang etter krise

Historisk har SKAGENs fond klart seg meget godt i oppgangstider etter en krise, og disse oppgangsperiodene har bidratt vesentlig til fondenes høye avkastning. I 2003 steg aksjefondene mellom 63 og 103 prosent, i 2009 mellom 27 og 63 prosent.

Selskapene i SKAGENs porteføljer har ikke nødvendigvis ligget i landene som har vært i krisenes sentrum, der man har sett de absolutte bunnkursene. Derimot har hver enkelt finanskrise hatt en global effekt som har skapt muligheter i alle markeder.

- Eksempelvis investerte SKAGENs aksjefond i utvalgte danske og greske aksjer på høsten 1998. Ingen av disse områdene var kriserammede. Derimot utviklet Hellas seg til en overvurderte boble i 1999, da grekerne klemte seg inn i eurosonen. Det tjente vi godt på, forteller Falnes.

- Som porteføljeforvalter skal man spre sine investeringer og plukke levedyktige selskaper som man kan eie i årevis. Selv om vi fremhever mulighetene i en krise, er vi ikke konstant på farten mellom verdens urosentre på jakt etter et kupp, tilføyer han.

Dyster markedsrapport

Finanskriser er som regel en voldsom opplevelse mens de står på, både for porteføljeforvalterne og andelseierne.

Da Russlandskrisen brøt ut i august 1998 mistet fondene brått rundt 15 prosent av verdien. Porteføljeforvalterne hadde også den gang fotfeste i SKAGENs investeringsfilosofi og sammenfattet situasjonen på denne måten:

- I vår grunnholdning ligger at det er umulig å spå markedets topper og bunner. men at selskapenes resultater, vekst og en i utgangspunktet nøktern vurdering over tid skal gi gode resultater. Slike investeringsmuligheter finner vi lettest i de svakeste aksjemarkedene. Disse gir også størst mulighet for tap, hvis ikke risikospredning og kvalitet kontrolleres nøye. Den gang var utfordringene Asia og Russland, såkalte vekstmarkeder. Høsten 2011 var Europa sentrum for vanskelighetene. Men budskapet er det samme.

Ekstremt lav tillit

Under den langtrukne aksjenedturen i 2000-2002 klarte SKAGENs aksjefond seg godt sammenliknet med markedene. Andelsverdien var likevel redusert etter tre harde år. I november 2002 gjorde porteføljeforvalterne opp status og spådde en lysere fremtid.

- Det var ekstremt lav tillit til aksjer, og de globale vekstmarkedene som aktivaklasse var helt i bunn i 2002. Det var bakgrunnen for opprettelsen av SKAGEN Kon-Tiki. Shipping var spesielt presset, etter å ha levert lav avkastning på kapitalen i 20 år, forteller Stensrud.

- Kinas medlemskap i verdenshandelsorganisasjonen WTO i 2001 endret den globale handelssituasjonen for alltid, og førte til en gigantisk shipping boom. Tegnene var tydelige allerede den gang, og i 2003 var avkastningen voldsom, tilføyer han.

Russlands medlemskap i WTO i 2012 vil neppe gi samme verdensrystende effekt som Kinas inntreden gjorde, men porteføljeforvalterne ser fram til at medlemskapet kan sette fart i handel og investeringer.

Russisk gevinst

Etterkrigstidens største finanskrise var sterkest i 2008 og de to første måneder i 2009. SKAGENs aksjefond holdt fast ved investeringsfilosofien i 2008. og opplevde tøffe tider på grunn av det. Vi økte ikke omløpshastigheten i fondene, det vil si at vi ikke byttet ut porteføljen bare på grunn av krisen. Relativt sett var det en fordel å være lite investert i de ulykksalige finansaksjene, men vekstmarkedene klarte seg vesentlig dårligere enn USA og Japan, både når det gjaldt aksjer og valuta.

I 2009 lå aksjemarkedene og især Russland brakk. Fondene investerte i de russiske mobil- og dagligvaresektorene der aksjekursene bokstavelig talt var på bunn. Tre mobiloperatører kom inn i porteføljene. Relativt sett klarte Vimpelcom og MTS seg best, men mest synlig var SKAGEN Kon-Tikis milliardgevinst i mobilkonglomeratet Sistema. I dagligvaresektoren investerte fondene i X5, Magnit og Efes Breweries.

- Russland fikk mest juling av alle, og det var uten grunn. Det var de dominerende milliardærene, oligarkene, som var ille ute, ikke staten. All kreditt tørket inn og det var masselikvidering i russiske aktiva. Vi vurderte potensialet til å være større enn den finansielle risikoen, sier Stensrud. 

Blink- og bomskudd

Selv om SKAGENs aksjefond har brede investeringsmandater kan de bare være investert i en brøkdel av verdens mer enn 60.000 børsnoterte aksjeselskaper. Det kan være muligheter vi går glipp av og tap vi må tåle. Samsung Electronics, som kom inn i porteføljen i 1997, var et skikkelig blinkskudd, og har siden den gang gitt gode bidrag til avkastningen.

I årenes løp har det også vært noen bomskudd, men det verste porteføljeforvalterne vet er å ha vært på sporet uten å ha investert.

- Vi så grundig på investeringscaset Apple i 2002. Den gang bygget de opp sitt univers i det stille og var i gang med iPod. Teknologi var utrolig upopulært og derfor var selskapet billig. Vi så ikke den nye trenden, at de ville kapre forbrukermarkedet med iPhonen i 2007. Vi undervurderte dem som alle andre. Siden er aksjen steget fra 10 til 400 dollar og Apple har blitt verdens høyest verdsatte selskap, brummer Stensrud.

Det ergrer ham fortsatt, ti år etter. Man kan som kjent ikke treffe blink hver gang.

Denne artikkelen har stått på trykk i Årsrapport 2011.

 

Kommentarer